Økonomiske systemer og modeller

Markedet med raskere klimakutt

Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer.

Haakon Riekeles

Publisert: 27. september 2020

Ola Innset svarer i DN 24. september min kollega Steinar Juel om hvorvidt markedet og incentiver kan brukes til å nå klimamål. Det bestrider Innset, begrunnet med at kvotehandelssystemet er «en fiasko, ettersom fossilselskaper har presset politikerne til å sørge for at det finnes for mange kvoter.»

Her avslører Innset at han ikke følger med på klimapolitikken, eventuelt at hans motstand mot markeder gjør det for smertefullt for ham å innse hvor godt de kan fungere.

Siden 2017 har det vært en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i EUs kvotemarked, og prisen på utslipp har kommet opp på et nivå som begynner å gi store utslippskutt. I fjor alene gikk CO ₂-utslippene fra kraftproduksjon i Europa ned med 12 prosent.

Utslippskuttene skjer også raskere enn politikken legger opp til. Tyskland har for eksempel vedtatt å fase ut kullkraft i sneglefart, frem til 2038, mens Polen stritter mot alt som smaker av omlegging vekk ifra kull. I fjor falt likevel mengden kullkraft i Tyskland med over en fjerdedel, og i Polen med nesten ti prosent, først og fremst fordi kvotemarkedet gjorde det dyrere å forurense.

Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer.

Innlegget er publisert hos Dagens Næringsliv 25.9.2020.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter