USA er fortsatt en velstandsmaskin
På tross av sine mange utfordringer og problemer, er den amerikanske økonomien fortsatt en enestående skaper av velstand.
Publisert: 5. oktober 2020
Den amerikanske økonomien har mange utfordringer og problemer. Likevel er den fortsatt en enestående skaper av velstand.
Norske mediers dekning av USA har de siste fire årene hatt en utpreget negativ vinkling. Donald J. Trumps presidentperiode er nok den vesentlige årsaken, men opioid-epidemien, raseopptøyer og problematiske «Big Tech-selskaper» bidrar nok også til inntrykket.
Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, som i sommer skrev kronikken «Vrangforestillinger om USA», har nok et lite poeng når han påstår at norske medier stort sett alltid har omtalt republikanske presidenter negativt, mens omtalen av Demokratenes presidenter er tilsvarende positiv.
At omtalen av Trump er negativ, er nok som oftest fortjent. Men mengden er massiv.
I 2017 ble Trump omtalt nesten 60.000 ganger i norske medier, noe som var tre ganger så ofte som statsminister Erna Solberg (H). Det til tross for at 2017 var et stortingsvalgår. Trump var også ordet som var mest nevnt i norske medier i 2018 og 2019.
Dersom staten California var et land
Selv om det ikke er noen tvil om at USA har store problemer og at Trumps politikk forsterker disse, er det viktig at bildet av tingenes tilstand i USA nyanseres. Velstanden i USA er mer ujevnt fordelt enn i Europa, men det er fortsatt knapt noen andre industrialiserte land som skaper velstand og innovasjon på samme nivå.
California er ofte symbolet på dette. Hadde denne staten vært et eget land, hadde det vært verdens femte største økonomi. Californias 39 millioner innbyggere skaper betydelig mer velstand enn Storbritannias 67 millioner innbyggere.
Området rundt San Francisco er ofte omtalt som «The Bay Area». Med sine over syv millioner innbyggere hadde staten i 2017 et BNP pr. innbygger på ca. 90.000 dollar.
Til sammenligning hadde oljerike Norge (det nest rikeste landet i Europa, etter Luxembourg) og bystaten Singapore (det rikeste landet Asia), begge med litt over fem millioner innbyggere, et BNP pr. innbygger på 67.000 og 65.000 dollar i 2019.
Stater i rustbeltet overgår land i Europa
Men det blir kanskje litt feil kun å trekke frem California, som med verdensledende tech-klynger i spissen, trolig er den mest suksessfulle staten i USA. Så la oss gå fra demokratisk styrte California til republikansk styrte Texas.
Hadde «The Lone Star State» vært et eget land, hadde staten vært verdens tiende største økonomi.
Den texanske økonomien er større enn Canadas, til tross for at sistnevnte hadde rundt 38 millioner innbyggere mot Texas’ 29 millioner innbyggere i 2019. Texas har riktignok en stor petroleumsproduksjon, men produksjonen er omtrent like stor i Canada.
Statene i Midtvesten, som omtales som «rustbeltet» på grunn av industrialisering, er ofte brukt som forklaring på Trumps seier i 2016. Selv de hadde en større økonomi enn Tyskland – den økonomiske «motoren i EU». Og dette til tross for at Tyskland har en større befolkning enn Midtvesten (82 mot 68 millioner).
Michigan – kanskje den amerikanske staten som er mest preget av avindustrialisering – hadde en større økonomi enn Belgia i 2018 . Dette til tross for at Michigan har 1,5 millioner færre innbyggere enn Belgia.
Hva når man justerer for kjøpekraft?
Nå er riktignok ikke tallene over kjøpekraftjustert, noe som må være med i vurderingen når man sammenligner levestandarden i ulike land, fordi ulike land har ulikt prisnivå. Man får for eksempel mer for 100 kroner (vekslet til zloty) i Polen enn i Norge.
Dersom man for eksempel benytter Big Mac-indeksen – et uformelt og enkelt, men også relativt presist mål for kjøpekraftsparitet – finner man at de fleste valutaer er undervurdert sammenlignet med den amerikanske dollaren. Den nominelle dollarkursen er altså sterkere enn den «reelle» kjøpekraftsjusterte valutakursen.
Dette betyr at BNP-tallene for USA tenderer til å være litt «oppblåste». Men ikke mer enn at euroen skulle ha vært 16 prosent sterkere i 2020, sammenlignet med den amerikanske dollaren, dersom man skulle kunne kjøpe samme mengde varer og tjenester for samme sum i begge valutaområder.
Dessuten har også kjøpekraftjustering begrensninger. Varer og tjenester er ikke nødvendigvis like i ulike land. For eksempel fanger justeringen ikke alltid opp kvalitet.
Men uavhengig av om man kjøpekraftjusterer BNP-statistikken eller ikke, er det knapt noe land som skaper så mye velferd og innovasjon som USA.
Mulighetene for et godt og rettferdig samfunn
USA utgjør kun 4,23 prosent av verdens befolkning. Likevel hadde landet ifølge Credit Suisses Global Wealth-rapport, som gir et godt bilde på et lands finanskapital, realkapital og humankapital, 29,4 prosent av verdens totale velstand i 2019.
Nå er ikke netto velstand eller rikdom – som Credit Suisses rapport måler – ensbetydende med et bra samfunn, men den forteller noe om mulighetene for å skape et godt og rettferdig samfunn.
I takt med Bernie Sanders’ popularitetsvekst i USA er mindre og heterogene land i Europa, som de nordiske landene, Nederland og Østerrike, blitt trukket frem som «bedre» samfunn enn de amerikanske. Men også dette bildet kan nyanseres.
Problemer, men ikke ensidig negativt
For et par år siden skapte den svensk-kurdiske forfatteren Nima Sanandaji debatt, også i Norge, med boken Debunking Utopia. Der hevder han blant annet at «Norden lykkes på tross av, ikke på grunn av, velferdsstaten».
Sanandaji har et interessant poeng når han peker på statistikk fra 2013 som viser at danskamerikanere har 55 prosent høyere levestandard enn dansker i Danmark, mens svenskamerikanere har 53 prosent høyere levestandard enn svensker i Sverige.
Selv dagens nordmenn, som er etterkommere av de nordmennene som ikke dro til Amerika under den store emigrasjonsperioden på 1800- og starten av 1900-tallet, har bare så vidt trukket «olje-vinnerloddet». Vi hadde tre prosent høyere levestandard enn norskamerikanere i USA.
Dette betyr ikke at man skal se bort fra USAs store problemer med blant annet rasediskriminering og økonomisk ulikhet. Men det ensidig negative bildet som har vært tegnet av tingenes tilstand i USA de siste årene, bør nyanseres.
Kronikken er på trykk i Aftenposten 3.10.2020.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Statskupp i USA?
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
