Økonomi

Høyst uklar ny-regning fra SSB-forskere

Det er høyst uklart om ny-regningen til Aaberge med flere gir noen ny innsikt utover det som ligger i kombinasjonen av inntekts- og formuesfordelingsindikatorene.

Steinar Juel

Publisert: 7. oktober 2020

Statistisk sentralbyrå publiserte torsdag 24. september en artikkel med tittelen «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser». Forfatterne Rolf Aaberge, Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad korrigerer den vanlige måten å beregne personlig inntekt på ved å inkludere eieres andel av overskuddene som ligger igjen i selskaper de har eierandeler i. Inntektsfordelingen fremstår da som betydelig skjevere enn det de offisielle tallene i dag viser. Det er imidlertid ikke uproblematisk å si at overskudd som ligger igjen i en annen juridisk enhet, og som ikke uten videre kan disponeres privat av eiere, skal regnes som personlig inntekt.

Forfatterne har rett i at endringer i skattleggingen av utbytter forårsaker svingninger i utbyttebetalingene, og at det i enkeltår kan påvirke indikatorene for inntektsfordeling. Dette er imidlertid ikke noe selvstendig argument for å inkludere tilbakeholdte overskudd i inntektene til private husholdninger.

Kan tilbakeholdte overskudd sidestilles med inntekter den enkelt får utbetalt? Nei.

For det første må det betales utbytteskatt dersom tilbakeholdte overskudd skal kunne brukes privat. I forskernes foretrukne beregning er ikke potensiell utbytteskatt trukket fra når tilbakeholdt overskudd regnes inn som privat inntekt. Heller ikke når de beregner gjennomsnittlig skatteprosent på personers inntekt og inkluderer tilbakeholdt overskudd, tar de hensyn til at det må betales utbytteskatt for at overskuddet skal kunne omgjøres til personlig inntekt. Ut fra kurvene de presenterer, fremstår derfor innføringen av utbytteskatt i deres fortrukne alternativer, ikke å ha noen eller til dels negativ effekt på inntektsfordelingen.
For det andre er i praksis ikke alt overskudd disponibelt for uttak når eierne ønsker å videreføre selskapene de eier. Enhver bedrift trenger reserver, har behov for egenkapital for å kunne vokse, for å kunne omstille seg, og for å kunne ta i bruk ny teknologi. Når en leser SSB-artikkelen sitter en med inntrykk av at forfatterne mener det er skattemessige forhold som er avgjørende for om overskudd deles ut eller ikke. I enkeltår kan det være tilfelle, men ikke over tid. Eiernes planer for selskapene de eier er nok det mest avgjørende for hvor mye av overskuddene de lar ligge i igjen.
For det tredje har ikke alle eiere herredømme over hvor mye av overskuddene som kan tas ut. Stort sett er det bare hovedeiere som kan ha det.

Ved å inkludere tilbakeholdt overskudd ved beregningen av personlig inntekt, kommer Aaberge m.fl. frem til at inntektsfordelingen i Norge er vesentlig skjevere enn det de offisielle tallene viser. Det er ikke overraskende siden den private formuesfordelingen i Norge er relativt skjev. I og med det ikke foreligger tilsvarende inntektsberegninger for andre land, vet vi ikke om inntektsfordelingen i Norge med denne metoden kommer skjevere ut i forhold til andre land, enn med de offisielle tallene. Det er godt mulig at ny-regningen i hovedsak bare flytter alle land høyere opp på skalaen for grad av inntektsulikhet, mens den relative plasseringen i liten grad endres. Norge har en relativt skjevere privat formuesfordeling enn inntektsfordeling. Det kunne tilsi at en inkludering av tilbakeholdte overskudd i alle land ville resultert i at inntektsfordelingen i Norge vil fremstå som skjevere i forhold til andre land enn i dag. På den annen side er den private formuen i Norge relativ liten sammenlignet med i andre land, noe som trekker den andre veien. Hva effekten ville blitt er derfor høyst usikkert.

I vurderingen av den økonomiske og maktmessige fordelingen i et land, supplerer dataene for inntekts- og formuesfordelingen hverandre. Formuesfordelingen sier blant annet noe om makt i næringslivet og potensialet for fremtidige kapitalinntekter. Det er høyst uklart om ny-regningen til Aaberge med flere gir noen ny innsikt utover det som ligger i kombinasjonen av inntekts- og formuesfordelingsindikatorene.

Våren 2019 ble jeg heftig angrepet av blant annet Aaberge fordi jeg hevdet at den private formuesfordelingen i Norge måtte sees i sammenheng med at vi som eneste demokratiske land i verden har en enestående stor kollektiv formue på statens hånd. Formuen gir oss alle en strøm av inntekter, tjenester og lavere skatter. Dette var måling uten teori, og fellesformuen kan ikke brukes fritt av den enkelte av oss, var innvendinger som blant annet kom fra Aaberge (Aftenposten 6. mai 2019). Det er fristende å sende tilsvarende innvendinger i retur.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 5.10.2020.