Å snakke om nullskatteytere er irrelevant
Skal det bli en konstruktiv debatt om formuesskatt, kan ikke utgangspunktet være at vi får nullskatteytere, dersom denne skatten reduseres eller fjernes. Det er rett og slett ikke riktig.
Publisert: 30. september 2020
På NRKs Politisk kvarter fredag 18.9. utfordret programlederen Høyres Mudassar Kapur ved å si at fjerning av formuesskatten vil gi Norge 25 000 nullskatteytere. VG hadde samme dag oppslag med Jonas Gahr Støre som hevdet det samme, og tallet er fra Finansdepartementet. Problemet er at Finansdepartementet kun forholder seg til ett enkelt år, samt at skatt som eventuelt betales gjennom selskaper som skatteyteren har, ikke er med. I stedet for å bare gjengi et tall, bør vi heller se på realitetene.
Et sted å begynne er å lese Ole Gjems-Onstads nye bok La gründere flytte. Her skriver han om nullskatteytere som et begrep uten mening. Han forklarer også hvorfor i Liberal halvtime fra 22.9.
Ingen mennesker i Norge er nullskatteytere over tid, dersom de er i formuesskatteposisjon. Det blir derfor misvisende å bruke et slikt begrep. Anslag for 2018 viser at det er rundt 510 000 personer i Norge som har så lave inntekter at de ikke betaler skatt. De befinner seg i den andre siden av inntektsskalaen, og dem vil ingen finne på å kalle nullskatteytere.
Ved å benytte Handelshøyskolen BIs database over historiske skattetall fra 2005 til 2015, har det vært mulig å analysere hva som hadde skjedd, dersom formuesskatt på arbeidende kapital eller all formuesskatt hadde vært avviklet, slik Høyre nå sier at det vil gå inn for. Databasen som er brukt, inneholder informasjon om ligningstall for 3,78 millioner skatteytere.
I ett enkelt år kan det være mange forhold som fører til at en person ikke betaler personlig skatt, uten at det betyr at personen er nullskatteyter. En vanlig grunn er at man eier en bedrift som taper penger og ikke har overskudd til å betale skatt av, eller at man har en virksomhet som har gått med store underskudd som skattemessig kan fremføres når virksomheten begynner å tjene penger igjen.
Blant de skatteyterne som har høyest formue, og som betaler mer enn 1 million kroner i formuesskatt på arbeidende kapital, fant vi at 270 personer ikke betaler personlig skatt i ett enkelt år i løpet av de elleve årene vi har analysert fra 2005 til 2015. Bare 106 personer blir nullskatteytere to ganger i løpet av samme periode. Kommer vi over tre år, er det under 25 personer som kommer i denne situasjonen. I analysen som ble gjort, var det ingen som kun betalte formuesskatt på arbeidende kapital som eneste skattebidrag i seks eller flere år. Samtidig betalte personer, som ikke sto registrert med personlig skatt i ett enkelt år, i gjennomsnitt minst 9,8 millioner kroner i selskapsskatt. De sto bak minst 110 arbeidsplasser i bedrifter som betalte minst 55,2 millioner kroner i lønn, noe som både skaper et livsgrunnlag for de ansatte og ytterligere skatteinntekter for det offentlige.
Skal det bli en konstruktiv debatt om formuesskatt, kan ikke utgangspunktet være at vi får nullskatteytere, dersom denne skatten reduseres eller fjernes. Det er rett og slett ikke riktig.
Artikkelen er publisert hos Minerva 28.9.2020.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
