Skolepolitikk

Kvalitetsforskjeller i norsk skole

I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.

Kristin Clemet

Publisert: 25. september 2020

I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.

Denne gangen skjer det i forbindelse med en artikkel jeg skrev 30. august, som Sjøberg påstår er et «forsvar for hennes egen reform», altså Kunnskapsløftet.

Sjøberg må lese én gang til. Artikkelen handlet om noe annet, nemlig betydningen av at vi studerer og lærer av årsakene til at det er store kvalitetsforskjeller mellom skolene i Norge.

Sjøberg skriver at jeg bare ga en «vag henvisning» til en bok jeg omtalte, men det stemmer ikke. Det var lenket til boken i Aftenpostens nettutgave.

Han har heller ikke rett i at boken bare dreier seg om naturfag og matematikk. PISA- og TIMSS-undersøkelsene gir mye informasjon utover det som spesifikt er knyttet til spesielle fag. Resultatene samsvarer dessuten godt også med andre undersøkelser, f.eks. PIRLS.

Sjøberg mener at de to undersøkelsene, sett i et 20-årig perspektiv, ikke kan si noe om tilstanden i norsk skole. På det punktet er han i så fall uenig med de 12 forskerne som har skrevet boken. De mener at funnene «er relevante å inkludere i overordnede refleksjoner om tilstanden til norsk skole».

Sjøberg etterlater inntrykk av at han siterer meg når han ikke gjør det. Jeg bruker for eksempel ikke ordet «kunder» om elever og foresatte i norsk skole.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 22.9.20.

Relatert

Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.

Høyere utdanningLikestilling og feminisme

Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.

ArbeidslivUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.

Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.

SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Mats Kirkebirkeland

La ungdommen sove

Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Kalle Moene må følge sin egen regel

Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten. 

ForskningUtdanning og forskning