Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert

Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 27. september 2020

Therese Sollien avlegger mitt innlegg om fleksibel skolestart en visitt i sin kommentar om samme tema i Aftenposten 23. september.

Sollien skriver at mitt argument om at fleksibel skolestart ikke har tilstrekkelig støtte i forskning, er et «rart argument» når man kan «prøve ut noe slikt i større skala».

Det er forståelig. I den forkortede versjonen av mitt innlegg ser jeg at en slik tolkning kan ha blitt det etterlatte inntrykk. Så la det være klart: Mer kunnskap er neppe et onde.

Mitt poeng er at slik forskning har store begrensninger. Den store utfordringen vil, som nevnt, være at det ikke vil være mulig å skille ut effekten av fleksibel skolestart fra effekten av endringer som skjer i alder ved måletidspunktet. For å finne den isolerte effekten av tidligere skolestart må man derfor se på utfall utenfor skolen eller ved avsluttet skolegang. Det er altså først etter minst 15 år at man kan være helt sikker på om tiltaket reduserer kjønnsforskjeller i skoleresultater. Jeg er heller ikke imot mer fleksibilitet ved skolestart.

I dag er det kun 2-3 prosent av hvert kull som får utsatt skolestart. Dette er trolig for få. Det bør altså bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for. Ellers er jeg helt enig med Sollien i at alle endringer i norsk skole er et eksperiment. Derfor bør endringer i skolen være mest mulig kunnskapsbasert.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 25.9.2020.

Publisert: 8. august 2022
Skolepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Sluttreplikk om Osloskolen

Kristin Clemet svarer Sunniva Eidsvoll Holmås.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
folk
Eirik Løkke

Sofie Marhaug har rett

Akademia trenger meningsmangfold og forskere som er villige til å delta i offentlig debatt, også når de uttrykker meninger som er upopulære eller tilhører mindretallet, skriver Civita-rådgiver Eirik Løkke.
ForskningMedia
Aviser, PC, journalistikk, skrive
Skjalg Stokke Hougen

Diskrimineringsrapport om Oslo kommune: Det virker som om mediene ikke leser forskningen de gjengir

Det store problemet er ikke forskningsrapporten i seg selv. Det er gjengivelsen av funnene som er problematisk.
ForskningMedia

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo