Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Dagens skoleopptak bør videreføres

Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 14. september 2020

Fleksibel skolestart har negative sider og begrensinger som bør diskuteres.

I forbindelse med at en ny undersøkelse viser at det er store kjønnsforskjeller i kunnskap og ferdigheter i barnehagen, har debatten om fleksibel skolestart våknet på nytt.

Camilla Stoltenberg, som ledet ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, er i Aftenposten 26.augustkritisk til at kun to kommuner skal starte forsøk med fleksibel skolestart og mener at det burde vært prøvd ut i større skala og på en systematisk måte for å få pålitelige svar på om det gir noen effekt.

Aftenposten støtter Stoltenberg på lederplass 28.august.

Undertegnende, som tilhørte flertallet i utvalget som var imot fleksibel skolestart, mener også at det er bra at det foregår forsøk med fleksibel skolestart. Mer kunnskap er sjelden et onde. Men slike forsøk har også store begrensinger som det er viktig å være klar over.

Som det fremgår av rapporten, vil den store utfordringen være at det ikke vil være mulig å skille effekten av fleksibel skolestart fra effekten fra endringer som skjer i alder ved måletidspunktet.

Sagt på en annen måte: Dersom man sammenligner resultatene på en prøve for 2.trinn for elever som starter på skolen som henholdsvis seksåringer og syvåringer, vil antall år i skolen være likt, men syvåringene vil gjøre det bedre fordi de er ett år eldre på prøvetidspunktet. Forskjellen man da finner, er en ren modningseffekt, ikke et resultat av at man startet på skolen ett år senere.

For å finne effekten av tidligere skolestart må man derfor se på utfall utenfor skolen eller ved avsluttet skolegang. Det er altså først etter minst 15 år man kan være helt sikker på at tiltaket reduserer kjønnsforskjeller i skoleresultater.

En viktig årsak til at flertallet i utvalget ønsket å videreføre dagens ordning er at fleksibel skolestart ikke har tilstrekkelig støtte i eksisterende forskning.

Faktisk viser en norsk studie (Leuven & Rønning, 2016) at aldersblanding på mindre skoler, som gjør at spennet i ferdighets- og utviklingsnivå blir stort innad i hver klasse, gir små positive læringsresultater.

Forskningsetisk bør man være ekstra varsom med forsøk på barn. Utvalgets flertall landet derfor på at de svært usikre positive effektene av fleksibel skolestart ikke veies opp av risikoen for negative konsekvenser.

Tiltaket har også en rekke prinsipielle problemstillinger. Et sentralt prinsipp er at det er skolens ansvar å tilpasse seg til elevens forutsetninger. Fleksibel skolestart snur dette prinsippet delvis på hodet, ved at skolen skal fordele elevene etter kognitiv og sosial utvikling.

Snarere enn at skolen skal tilpasse seg eleven, er det elevene som skal «sorteres» for å tilpasses skolen.

Og hvem skal foreta denne «sorteringen»? Hvordan håndtere uenighet? Hvordan hindre fordommer basert på elevenes sosioøkonomiske og etniske bakgrunn? Fører tiltaket til økt mobbing ved å lage et system som «sorterer» elevene etter «modenhet»?

Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.

En forkortet versjon av artikkelen var på trykk i Aftenposten 12.9.20.

Publisert: 8. august 2022
Skole
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning
sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
skole diskusjon debatt
Oda Oline Omdal

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
SkolepolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
søvn, ungdom
Mats Kirkebirkeland

La ungdommen sove

Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
briller bok forskning
Kristin Clemet

Kalle Moene må følge sin egen regel

Både forskning og forskere må tåle kritikk. Men kritikken bør være saklig. I Civita har vi både kritisert kvalitet og relevans på enkelte forskningsarbeider, og vi har debattert med og kritisert forskere når de deltar i samfunnsdebatten. 
ForskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo