Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Seiglivet myte
Det som ble overført til kommunene i 2003, var derfor ikke arbeidsgiveransvaret, men forhandlingsansvaret.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Gamle forestillinger om selvforsyning kolliderer med virkeligheten
«Ønsket om økt selvforsyning har en tendens til å se helt bort fra det vesentligste, nemlig at økt geografisk konsentrasjon av produksjon og leveranser til eget hjemland både konsentrerer og øker risiko- og sårbarhetsnivået», skriver Lars Peder Nordbakken i E24.
HandelØkonomi og velferdGlobalisering
Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor
Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli. Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Liberalisme og demokrati
"Hadde ikke Norge holdt seg med en åpen og fri økonomi, hadde vi vært betraktelig mye fattigere."
LiberalismeØkonomiske systemer
Akademisk frihet fra stat og nytte
Hvis offentlige utgifter til høyere utdanning var lavere, studentmassen mindre, gjennomføringen raskere og kvaliteten bedre, hadde det kanskje ikke oppstått en diskusjon om nytte, skriver Lars Kolbeinstveit.
Høyere utdanningØkonomi og velferdUtdanning og forskning
Moria-effekten
"Millioner av flyktninger fra Afrika blir neglisjert når nesten alt av mediefokus er på de rundt 20 000 flyktningene i Moria-leiren i Hellas – som ikke engang er den største flyktningkrisen i Europa", skriver Mats Kirkebirkeland.
MigrasjonInnvandring og integreringGlobalisering
Veien ut av koronakrisen er også global
Frihandel og globale verdikjeder er ikke problemet, men tvert imot en avgjørende del av løsningen på koronakrisen, både helsemessig og økonomisk, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.
HandelØkonomi og velferdGlobalisering
Staten bør «vingeklippe» Equinor på nytt
Mye tyder på at slik statens eierandel i Equinor er blitt forvaltet til nå, bør endres, skriver Mats A. Kirkebirkeland i Dagens Næringsliv.
Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Det er forskjell på privat og offentlig sektor
I et liberalt demokrati er en liberal markedsøkonomi viktig for blant annet å ta vare på maktbalansen og mangfoldet i samfunnet og friheten til å skape noe. Kristin Clemet og Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hvordan skal Norge forholde seg til kunstig intelligens?
Se video fra frokostmøtet med Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, Lise Lyngsnes Randeberg, president i TEKNA og Paul Chaffey statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Politikk og samfunnØkonomi og velferd
Partier som er opptatt av nasjonalt eierskap, må trå til nå
"Det er positivt at regjeringen foreslår en liten lettelse i formuesskatten, men Sylvi Listhaug har rett: Regjeringen går ikke langt nok. Skal vi på sikt styrke lokalt privat eierskap i Norge, må skatten på arbeidende kapital fjernes helt."
FormuesskattSkatt og avgifter
Den sosiale blindsonen
Forskjeller i kulturell kapital er vel så viktig som økonomisk kapital, om ikke viktigere, og dette er forskjeller som det er mye vanskeligere å omfordele.
VelferdsstatenUlikhet
Det er avgjørende forskjeller mellom privat og offentlig virksomhet
Det offentlige utgjør nær 60 prosent av fastlandsøkonomien, og koronakrisen bør ikke gjøre den varig høyere. Et marked og en bevilgning virker svært ulikt på produktiviteten.
Økonomi og velferdFinanspolitikk
Er trygdesystemet godt nok, eller trenger vi nytenkning?
Se video fra frokostmøtet med Torbjørn Røe Isaksen, Ann-Hélen Bay, Kalle Moene og Simen Markussen her.
Trygder og pensjonerØkonomi og velferd
Slappe tanker fra Brox
"Brox mener ellers at vi «seiler under falskt flagg» når vi kaller oss «konservative». Dette er selvsagt ikke så viktig, men Civita er en liberal tankesmie."
Skatt og avgifter
Formuesskatt
"Det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital", skriver Mathilde Fasting.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Arbeidstilknytning bør vurderes som en indikator
"En eller annen form for arbeidstilknytning i etterkant av studiene bør vurderes som en indikator i finansieringsmodellen", skriver Mats Kirkebirkeland.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Fordelen med en god krise
"De nye konkursrettslige reglene vi har fått under koronakrisen, viser at det er mulig å iverksette endringer raskt. Det må bare bli helt krise først", skriver Torstein Ulserød.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdNæringspolitikk
Hva skjer med forbruket etter koronakrisen?
"Noen har sikkert satt pris på roligere dager med færre forpliktelser og større mulighet til selv å styre tidsbruken, mens andre har fått øynene opp for verdien av både reiser, møter og frisørbesøk. Hvordan vi velger når den økonomiske veksten er tilbake, er ikke gitt."
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Hva skjer med migrasjonen etter koronakrisen?
"I forbindelse med den pågående krisen har proteksjonistiske krefter både til høyre og venstre i det politiske landskapet snakket om at nasjonalstaten nå reiser seg."
InternasjonaltMigrasjonInnvandring og integreringGlobalisering
Hva skjer med arbeidsliv og partssamarbeid etter koronakrisen?
"Til tross for generøs bruk av oljepenger, er det likevel ikke mulig å unngå at noen grupper vil komme dårligere ut av krisen enn andre. Og det er også tendenser til at partssamarbeidet forsterker noen slike forskjeller", skriver Torstein Ulserød.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Hva skjer med forskningen etter koronakrisen?
Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.
ForskningUtdanning og forskning
Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?
"Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer."
Høyere utdanningPolitikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting
Velferd og verdiskaping
"Diskusjonene om velferdstiltak dreier seg som regel om hvordan velferdsordninger må ha langsiktig økonomisk bærekraft", skriver Lars Kolbeinstveit.
Velferdsstatens bærekraft
Hva skjer med velferdsstatens bærekraft og finanspolitikken etter koronakrisen?
"Selv om økonomien i stor grad trolig vil re-starte uten hjelp når restriksjonene fjernes og adferden normaliseres, vil det trolig bli behov for noe mer normale finanspolitiske stimulanser for å få arbeidsledigheten tilstrekkelig ned."
Økonomisk politikkVelferdsstatenØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Hva skjer med klimaet etter koronakrisen?
På kort sikt er det to effekter som er tydelige. For det første har krisen en positiv effekt på selve utslippsnivået mens krisen pågår. For det andre har krisen en direkte negativ effekt på fremdriften i den internasjonale klimapolitikken.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Privatisering kan være godt virkemiddel
Liberalisering er ikke alltid løsningen for å oppnå felles mål om velferd og trygge arbeidsplasser. Men når liberalisering gir bedre resultat enn radikale politiske tiltak, bør de brukes.
Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Hva skjer med tillit, fellesskap og samhold etter koronakrisen?
Vi vet at akutte kriser kan gi en kortvarig knekk i tilliten til myndighetene, for eksempel til politiet, slik det skjedde etter at 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport. Biter arbeidsledigheten seg fast på et høyt nivå, og vi får en langvarig økonomisk stagnasjon, er det mer sannsynlig at tilliten også blir mer varig svekket.
Velferdsstaten
Corona-tidens falske motsetninger
Sp og Trygve Slagsvold Vedum etterlyser mindre avhengighet av det internasjonale markedet i tilfelle det oppstår kriser, blir han av noen avfeid som en trangsynt nasjonalist og populist. Men er alt Vedum sier om dette så veldig galt, spør Bård Larsen i VG.
HandelØkonomi og velferdGlobalisering
Hva skjer med globaliseringen etter koronakrisen?
Vi kan bare lykkes gjennom internasjonalt samarbeid tuftet på åpenhet og like spilleregler for alle, uansett om det gjelder handel og investeringer, eller helse- eller klimautfordringer.
HandelØkonomi og velferdGlobalisering
Svar til Brox: To ganger to er fire
"Mitt poeng er at hvis vi ønsker lav ulikhet og en effektiv regulering av markedsøkonomien, så er kvaliteten på den politiske styringen avgjørende for å lykkes."
Økonomi og velferdUlikhet
Rød eller blå, hva så?
En del som kritiserer reformene til Stoltenberg, glemmer hva vi reformerte fra, og hva som var alternativet. Kanskje vi bare skal kalle delprivatiseringene for god norsk politikk.
Økonomisk politikkReformer
Falske motsetninger
"Vi er helt avhengige av et godt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv hvis vi skal bevare velferden", skriver Lars Kolbeinstveit.
NæringslivØkonomi og velferd
Om velferd og klassekamp
"Tar vi ikke også hensyn til økonomiske faktorer - inntekter og utgifter - og at velferdsordninger må gi incentiver til å stå i arbeid, undergraves velferdsstaten", svarer Lars Kolbeinstveit.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft