Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Klima og miljø

Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?

Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker, skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 19. august 2021

Budskapet i siste rapport fra FNs klimapanel er skremmende, men ikke overraskende. Selv om det ikke kan trekkes slutninger om trender basert på korttidserfaringer, er tørken, flommene og brannene effekter som vi merker konkret nå. Det synes å bli den nye normalen, trolig i forsterket grad.

Verden er på etterskudd, og det gjelder også lille Norge. Hva er så reaksjonene i valgkampen?

Partiene trekker frem kjente kjepphester. Som stans i norsk oljeleting. Det alene vil gjøre det mer lønnsomt for andre å utvinne olje. Eller aktiv næringspolitikk for grønne arbeidsplasser. Grønne arbeidsplasser trengs, men de bør komme som et resultat av at forurensende arbeidsplasser gjøres ulønnsomme og ved at avgifter gjør produktene for dyre for brukerne. Viljen til å gjøre dette synes begrenset.

I debatten om klimatiltak sitter en med inntrykk av at prioriteringen i det grønne skiftet har følgende rekkefølge: Grønne arbeidsplasser i Norge, utslippsreduksjoner i Norge (eventuelt i egen kommune) og til slutt utslippsreduksjoner i verden.

Rekkefølgen burde vært motsatt, klimakrisen er global.

Hva andre land gjør har ikke norske myndigheter makt over. Minstekravet bør imidlertid være at norske tiltak er effektive og ikke øker utslippene eller gjør det vanskeligere å redusere dem i andre land.

Energibruk og -produksjon er hovedkilden til utslipp av klimagasser. Sementproduksjon har også store utslipp: cirka åtte prosent av de globale utslippene. Å få ned klimautslippene krever rensing, mer effektiv bruk, nye produkter, nye energikilder og nye måter å produsere på.

For å få til så sammensatte endringer og sikre at de mest effektive tiltakene velges, må kostnadene ved å forurense bygges inn i prisene. Forurensende løsninger må gjøres ulønnsomme for at de bærekraftige løsningene skal bli lønnsomme. Dette er hele ideen bak CO2-prising, det enkleste og mest effektive virkemiddelet for å få ned utslippene. Det kan smerte, men omstillinger vil ofte være krevende.

Å peke på noe nytt som det kan satses på fremstår som lettere enn å prise ut det som ikke er bærekraftig.

Satsing på havvind er en viktig del av regjeringens energiplan (Meld. St. 36 (2020-21), en plan som også Arbeiderpartiet synes å stille seg bak. I land som har kraftverk basert på fossil energi vil klimautslippene gå ned når de erstattes med blant annet havvind. Det er allerede gitt store støttebeløp til utvikling av flytende vindmøller, og det skal støttes mer.

For Norge, som har kraftoverskudd og produserer strøm basert på vannkraft, er klimaeffekten høyst uklar. Ut fra drøftingen i energimeldingen synes hovedformålet med satsingen å være å bidra til at norske bedrifter er konkurransedyktige leverandører til havvindprosjekter i andre land. Når det samtidig sies at de allerede har vunnet flere kontrakter til havvindanlegg i utlandet, fremstår selv dette formålet som uklart.

Det er planer om etablering av flere batterifabrikker i Norge, og batteriproduksjon er kraftkrevende. Selv om utslippseffekten i Norge blir liten av å bruke havvind til batteriproduksjon her, kan det gi lavere utslipp globalt, hvis alternativet er fossilbasert kraft i andre land. Det kommer imidlertid bekymringsfulle signaler om bærekraften ved batteriproduksjon.

Hjernen bak Tesla-bilene, JB Straubel, mener dagens batteriproduksjon langt fra er bærekraftig på grunn av mangel på gjenbruk, samt intensiv bruk av spesielle mineraler som kobolt. Det er knapphet på kobolt, og det utvinnes under svært dårlige forhold i Kongo.

I dag utgjør elbiler kun fire prosent av bilproduksjonen i verden, så problemene kan bli svært store når produksjonen skaleres opp. Verden trenger batterier, men det er i Norge liten oppmerksomhet rettet mot mangelen på bærekraft allerede i dag.

I de fleste rapporter om klimakrisen og mulige tiltak pekes det på at karbonfangst trolig må være en del av løsningen. Så langt jeg kan se, er det likevel begrenset satsing på dette internasjonalt, fordi det er dyrt. Staten har imidlertid vedtatt å støtte CO2-fangst ved sementproduksjonen i Brevik og å etablere en infrastruktur for transport og lagring under havbunnen. Prosjektet skal etter planen halvere utslippene ved fabrikken i Brevik.

Utslippene fra sementproduksjonen kunne blitt halvert på en langt billigere måte, og med hele 85 prosent, dersom en også gjorde noe med bruken av sement og betong, ifølge en artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 3–2021. I tillegg forskes det på nye klimavennlige sementtyper og andre måter å ta ut CO2 på. I artikkelen stilles det derfor spørsmål ved hvor klokt det er å satse på karbonfangst ved sementproduksjon.

Skal en få til store endringer, må en ha blikket rettet mot målet. Det ser ut til å svikte når klimatiltak drøftes. Næringshensyn blir lett overstyrende.

Jeg er derfor ikke veldig optimistisk i håpet om at dette var den siste skremmende rapporten fra FNs klimapanel.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 17.8.21.

Publisert: 14. desember 2021
Aktiv næringspolitikk Klima Næringspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø
Strømkabler, fjellet, Rauland
Mats Kirkebirkeland

Risiko i Statkraft

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
ideer innovasjon
Lars Peder Nordbakken

For lettvint om Mazzucato

Haugland og Myklebust dekker over økonomifagets mangfold, og forvirrer mer enn å klargjøre.
Innovasjon og entreprenørskapØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Kåre Willochs ånd

Hans Jacob Huun Thomsen gjør det litt for lett for seg når han bruker Kåre Willoch som utgangspunkt for å kritisere Høyre, og Civita på Facebook, for ikke å kritisere de som nå flytter til Sveits.
NæringspolitikkSkatt og avgifter
Norge Lindesnes kommune
Skjalg Stokke Hougen

Kommunalt selvstyre må bevares

Finnes det tiltak som kommuner kan gjøre, for å tiltrekke seg næringsvirksomhet og arbeidskraft, som helt sikkert ikke går ut over andre kommuner? Det korte svaret er nei, og det er heller ikke noe problem.
ØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter
Flytende vindmøller, Stord, Norge
Steinar Juel

Konkurranse på ulike vilkår skaper konflikter

Skal noen bruke mer, må andre bruke mindre, for eksempel av ren elektrisitet eller arbeidskraft.
KonkurranseØkonomiNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo