Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
miljø skog
Økonomi

Hvordan skape en sirkulær økonomi?

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 22. april 2022

Siden har bruken av begrepet økt hvert år, og sirkulær økonomi dukker nå opp i stadig flere debatter om klima, natur, energi og ressursforbruk, senest i debatten om tekstilindustriens miljøfotavtrykk. Men hva betyr egentlig sirkulær økonomi?

I et nytt Civita-notat gjennomgås begrepets betydning, ulike barrierer som hindrer sirkularitet, og hvilke insentiver som kan være tjenlige for å oppnå en mer sirkulær økonomi.

Mer gjenbruk

Sirkulær økonomi handler om å redusere råvareforbruk, energiforbruk og klimagassutslipp gjennom økt gjenbruk, materialgjenvinning og energiutnytting. Sagt på en annen måte: jo lenger vi bruker varer før de må kastes, jo færre nye ressurser trengs inn i økonomien, og jo mindre avfall skapes.

Vi forsøkte å spare på ressursene og redusere avfall lenge før noen fant på begrepet sirkulær økonomi. Den sirkulære økonomien kan altså ikke forstås som et helt nytt system, eller en slags ny økonomi.

Det er mer meningsfullt å snakke om at økonomien kan, og sannsynligvis bør, bli mer sirkulær enn den er i dag. Samtidig er det viktig at ikke vinningen går opp i spinningen.

Derfor må vi være forsiktige med hvilke tiltak vi iverksetter når vi tilrettelegger for sirkulær økonomi. Inngripen i markedet bør kun gjøres der man kan påvise markedssvikter, i dette tilfellet negative eksternaliteter. Eksempler kan være giftutslipp fra farlig avfall, beslagleggelse av offentlige arealer til fyllingen, lokal luftforurensning og klimagassutslipp fra forbrenning, eller ødeleggelse av natur ved utvinning.

Bruk og kast må bli dyrere

Det fremste forslaget er en hierarkisk avfallsavgift. Avgiften er høyest hvis man leverer produkter som må på deponi, og lavere for produkter som kan gjenbrukes, gjenvinnes eller forbrennes med energiutnytting.

Dette vil gi mange gode insentiver gjennom hele verdikjeden. Forbrukere vil etterspørre produkter med bedre kvalitet, bedre informasjon, høyere reparerbarhet, og bedre muligheter til skille materialkomponentene fra hverandre. Dette vil gi utslag i produsentenes avgjørelser om ressursuttak, materialvalg og design.

Delingsløsninger kan bli mer attraktivt dersom produktinformasjon er mer tilgjengelig og «bruk og kast» blir dyrere. Reparasjoner som forlenger produkters levetid, blir også mer attraktivt.

Et annet vanlig forslag som gjerne fremmes i diskusjoner om sirkulær økonomi, er momsfritak på reparasjonstjenester. Men dette forslaget bør legges på is, inntil det eventuelt kan begrunnes bedre. En analyse av momsreduksjoner, utført av Oslo Economics på oppdrag fra Forbrukerrådet, viser at momsreduksjon sannsynligvis har liten betydning for folks etterspørsel etter de fleste reparasjonstjenester. Finansdepartementet vendte tommelen ned for tiltaket, både begrunnet i økonomisk teori (ingen markedssvikt påvist som gir grunnlag for en indirekte subsidie, som et momsfritak er) og en NOU fra 2019 som argumenterer for at vi bør ha én felles momssats.

Subsidier medfører effektivitetstap. I dette tilfellet ved at arbeidskraft dreies fra virksomhet som var bedriftsøkonomisk lønnsom før subsidien, til virksomhet som kun er bedriftsøkonomisk lønnsom etter subsidien, og dermed ikke samfunnsøkonomisk lønnsom.

Samfunnet som helhet blir fattigere av subsidier som ikke presist rettes mot markedssvikter, og det er ikke påvist at markedet tilbyr for lite reparasjonstjenester.

Direkte håndtering

I likhet med de fleste deler av klima- og miljøpolitikken, oppnås de beste effektene ved å håndtere problemet direkte, fremfor å gå omveier. Dersom vi har for mye av noe, som «bruk og kast» av elektronikk, klær eller andre varer, er det mer effektivt å avgiftsbelegge overforbruket, fremfor å bruke andre løsninger med usikker nytte og med utilsiktede negative konsekvenser.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 20.4.2022.

les mer

Sirkulærøkonomi
Gard Løken Frøvoll

Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?

Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
ØkonomiKlima og miljø
Sirkulærøkonomi
Christian Hemmestad Bjerke

Sirkulærøkonomi for bærekraftig vekst i fremvoksende økonomier

Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.
Bistand og utviklingØkonomi
Martin V. Jonsterhaug

Spesialepisode: #BedrifteriFront med Clas Ohlson som utvikler sirkulære forretningsmodeller

Clas Ohlson er levende opptatt av å utvikle sirkulære forretningsområder. Hør nye podcastepisode med Martin Jonsterhaug i samtale med administrerende direktør i Clas Ohlson, Stine Trygg-Hauger.
NæringslivNæringspolitikk
Publisert: 22. april 2022
Miljø Sirkulærøkonomi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arbeid resepsjon
Hege MoenMathilde Fasting

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
Strømnett og strømpriser
Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
flytte
Mathilde Fasting

Exitskatt og flytting til Sveits

Det er ikke femårsregelen eller flyttingen til Sveits som er problemet, men snarere rammebetingelser og skatt i Norge.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
paris frankrike
Skjalg Stokke Hougen

Konspiratorisk om Macron

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo