Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Forskning

Hva skjer med forskningen etter koronakrisen?

Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.

Torkel Brekke

Publisert: 29. mai 2020

Koronakrisen vil ha enorm betydning for direkte relevant forskning, som forskning på virus og medisiner og vaksiner mot sykdommene de forårsaker, men krisen vil også få betydning for en rekke andre forskningsfelt og disipliner. Forskning innenfor samfunnsvitenskap og humaniora om responser på samfunns- og individnivå vil oppleve økt aktivitet og økte bevilgninger i mange land. Det vil være økt forskningsinteresse for problemstillinger som har å gjøre med samfunnssikkerhet og organisering av helsevesenet, eller spørsmål som har å gjøre med økonomiske og psykososiale effekter av pandemien.

På et overordnet nivå vil krisen trekke i to helt motsatte retninger. På den ene siden har krisen vist hvor nødvendig det er med globalt forskningssamarbeid og rask deling av både forskningsdata og forskningsresultater. Den kinesiske forskeren Yong-Zhen Zhang og kollegaene hans ved Fudan-universitetet i Shanghai sekvenserte genomet til korona-viruset tidlig i januar 2020, og de gjorde disse dataene umiddelbart åpent tilgjengelige for andre forskere. Det betydde at forskere i hele verden raskt kunne begynne arbeidet med å forstå det nye viruset. Fra januar har man sett en eksplosjon i deling av forskningsartikler som beskriver forskjellige sider ved viruset og dets effekter, og i deling av forskningsdata, som f.eks. virus-genomer og data fra prøver fra koronasyke. Mange tidsskrifter deler nye publikasjoner åpent som preprint, altså før artikkelen er ferdig redigert og trykket, for å bidra til å øke hastigheten i informasjonsdelingen. Forskere har sannsynligvis aldri tidligere i historien delt informasjon og kunnskap så raskt som i perioden fra januar 2020, og dette ser ut til å ha skapt en enda sterkere oppfatning av globalt samhold og solidaritet hos mange forskere og i mange forskningsmiljøer. Dermed kan man med rimelighet hevde at forskning er et aspekt ved globaliseringen som har fått større legitimitet og opplevd større akselerasjon som følge av pandemien.

På den andre siden ser vi at stater tenker på seg selv og egen befolkning først når krisen rammer. Forskning kan ha en direkte betydning for hvordan en stat klarer å håndtere krisen man er i, og det gir rom for nasjonalistiske og proteksjonistiske argumenter og standpunkter i skjæringspunktet mellom forskning og politikk. Verdens ledende vitenskapsland, USA, ledes av en president som gladelig vil nasjonalisere forskningen hvis mulig, mens store leverandører av medisiner og vaksiner, og av relevante råvarer, som India og Kina, har også ledere som motiveres av nasjonale interesser og prestisje. Det er eksempler på at store bedrifter som forsker på og framstiller vaksiner og medisiner, legger om strategi for å tilpasse seg en verden der helse og nasjonal sikkerhet er tettere sammenvevet. Verdens helseorganisasjon og en rekke andre aktører har uttrykt bekymring for at land vil la være å dele vaksiner og helseteknologi. Forskermiljøer kan bli tvunget til å innrette seg etter proteksjonistiske politiske føringer, og dermed kan pandemien bidra til økt nasjonalisme i forskningen, noe som utvilsomt også vil føre til dårligere forskning.

Samtidig som forskning deles i høyere tempo enn noensinne, er befolkningene i rike land bedre i stand til å finne og bruke informasjon fra forskning. Dét er delvis resultat av høye utdanningsnivåer, men det henger også sammen med at forskning er blitt mye mer tilgjengelig med internett. I store undersøkelser fra den anerkjente organisasjonen Wellcome Trust ser man at 72% av verdens befolkning svarer at de stoler på forskere, mens 73% stoler primært på leger og sykepleiere (i motsetning til f.eks. familie og venner eller religiøse ledere) i spørsmål om helse. I Norge er tallene høyere enn for verdensgjennomsnittet: nordmenn stoler på forskning og på råd om helse fra leger og sykepleiere. Samtidig som tillit til forskningen ser ut til å være høy også under koronakrisen, hører vi imidlertid også om trusselen fra falske nyheter generelt og falske forskningsnyheter spesielt. Det er viktig å ta denne utfordringen på alvor av flere grunner. Falske nyheter kan forringe et lands evne til å håndtere en pandemi fordi befolkningen ikke følger råd om f.eks. vaksinasjon. I land som sliter med politisk polarisering fra før, kan falske nyheter og konspirasjonsteorier som utgir seg for å være forskningsresultater bidra til at tilliten til både myndigheter og medborgere synker.

Til tross for nasjonalistiske tendenser, politisk polarisering og utfordringer med falske forskningsnyheter, er det grunn til å tro og håpe at koronakrisen har den effekt at forskningen vil bli enda mer globalisert og effektiv, og at verdensbefolkningens generelle tillit til forskning vil styrke seg, slik at verden kan bekjempe koronaviruset effektivt og være bedre forberedt på neste pandemi.

Teksten er publisert i Civita-notatet Hva skjer etter koronakrisen?, som kan leses i sin helhet her:

Publisert: 8. august 2022
Forskning Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer
Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).
Utdanning og forskning
Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning
sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
skole diskusjon debatt
Oda Oline Omdal

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.
Demokrati og rettigheterSkolepolitikkYtringsfrihet
søvn, ungdom
Mats Kirkebirkeland

La ungdommen sove

Tenåringer sover for lite. Skolepolitikken må tilpasses ungdommens søvnmønstre.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo