Næringspolitikk
På vei mot statskapitalisme?
Det bekymringsfulle med dagens situasjon er at Norge tilsynelatende har råd til å la privat sektor krympe.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Skape for å dele
Alle vellykkede land har en sterk, (relativt sett) effektiv og ukorrupt offentlig sektor. Men alle vellykkede land har også en livskraftig privat sektor, og hva er poenget med den?
NæringslivNæringspolitikk
La ikke subsidiebølgen utvikle seg til en lammende tsunami
Vår levestandard og økonomiske utvikling vil stagnere, jo mer økonomien preges av subsidie- og støtteordninger.
Økonomisk politikk
Vi trenger et konkurransesjokk
Så lenge regjeringen ikke vil ta tak i importvernet av norsk landbruk, må norske forbrukere fortsatt plukke opp regningen.
HandelKonkurranseØkonomi og velferd
Hvor aktiv bør staten være i næringspolitikken?
Hva innebærer en aktiv næringspolitikk? Og hvilke fordeler og ulemper har en aktiv stat? Hvordan skal forholdet mellom stat og marked håndteres fremover?
Økonomi og velferdNæringspolitikk
tema
kontakt
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
EØS
Se mer
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Arbeidsplasser avhengige av EØS-avtalen
Møre og Romsdal er landets største eksportfylke per sysselsatt. Likevel gjør de politiske partiene som er mot EØS-avtalen det spesielt godt her. Det kan utfordre lokale arbeidsplasser.
EU og EØSArbeid og sysselsetting
EØS kan ikke erstattes med en handelsavtale
«For et lite land som Norge, med en svært åpen økonomi i Europas periferi, kan det umulig være i norske bedrifters og arbeidstakeres interesse å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, slik de tre partiene Sp, SV og Rødt vil, eller å reforhandle den, slik FrP vil.»
HandelEU og EØS
publikasjoner
se alle publikasjoner om næringspolitikk
Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner
Norge er helt avhengig av et levende næringsliv som bidrar til økt verdiskaping. Kan vi forvente at kommuner skaper vilkår for vekst, hvis staten ikke legger opp til at de kan gjøre det?
NæringslivNæringspolitikk
Hva er god næringspolitikk?
Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Hvorfor trenger vi en sterk privat sektor?
Dette notatet ser på noen av grunnene til hvorfor det er viktig å også ha en sterk og mangfoldig privat sektor.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
Underkategorier
Mer innen Næringspolitikk
Forholdet mellom politikk og økonomi
Et samfunn der stadig flere arbeidsplasser er opprettet og styrt av et fåtall politikere er dessuten et samfunn der mye makt er konsentrert og sentralisert, både i geografisk og i antall personer. Et slik samfunn vil være radikalt annerledes fra det vi har i dag.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
Vi får ikke grønn verdiskaping uten kreativ ødeleggelse
89 prosent av velgerne mener det er viktig at vi lykkes med å etablere flere vekstkraftige nye bedrifter i Norge. Vil velgerne snart få svar på hvordan politikerne har tenkt å få til dette?
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivØkonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk
Norske eiere er ikke skurker
Svært lave renter har ført til at formuesverdiene har økt kraftig, det samme har aksjeverdiene. Det er lenge siden boligkrakket på begynnelsen av 1990-tallet, men krakk i aksjemarkedene kan komme, og renten kan stige igjen. Da vil mange av holdingselskapene tape penger, og verdiene vil reduseres. Det er kanskje bra for den målte ulikheten, men det er ikke bra for Norge.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivUlikhet
Hvor går grensene for hva politikere kan vite om fremtidens verdiskaping?
"Det siste vi trenger nå er en ny form for klimapolitisk merkantilisme som drives frem av overmodige politikere som ikke forstår sine egne kunnskapsillusjoner", skriver Lars Peder Nordbakken.
Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk
Seks grunner til at privat sektor er viktig
Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.
Offentlige utgifterNæringspolitikkSkatt og avgifter
Hva slags næringspolitikk får vi?
Se video fra Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy!
Norsk politikkNæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
"Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker", skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Witzøe, skatten og mediene
I Norge går det norske private eierskapet ned, mens det utenlandske og offentlige eierskapet vokser. Men gjør det noe? Betyr det noe om det er lokale eiere, for eksempel på Frøya?
FormuesskattNæringslivMediaSkatt og avgifter
Næringspolitikk: Diffuse svar
Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler.
AvgifterKlima og miljøNæringspolitikk
Hvorfor skal vi eksportere mer?
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Nils Kristian Sandtrøen drøfter i en kronikk i VG 13. juli flere sider den økonomiske utviklingen i Norge. Kronikken bærer preg av å være en valgkamptekst, og jeg skal ikke blande meg inn i valgkampen. Jeg finner det likevel nødvendig å kommentere to av de temaene Sandtrøen tar opp.
HandelØkonomi og velferdNæringspolitikk
Når næringspolitikk setter klimamålene i skyggen
Det virker som man er mer opptatt av å peke ut hva Norge skal produsere, enn hva som er lønnsomt. Med en slik strategi kommer vi ikke til å nå klimamålene, og milliarder av skattebetalernes penger vil bli sløst bort.
Klima og miljøNæringspolitikk
Aktiv og passiv klimapolitikk
"Det er ganske forbausende at en representant for en tankesmie et godt stykke til venstre i det norske politiske landskapet er så positiv til amerikansk økonomisk politikk og tilsynelatende mener at den er mer i tråd med den nordiske modellen enn politikken i Norge er."
Økonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk
Entreprenørånden i Norge har våknet til nytt liv
Ferske tall viser at gründerånden i norsk næringsliv har hatt en oppsving de siste to årene, og at den positive utviklingen fortsetter i 2021 på tross av pandemien, skriver Lars Peder Nordbakken.
Innovasjon og entreprenørskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Hva slags næringspolitikk er best for klimaet?
Trenger vi en mer aktiv næringspolitikk i Norge? Bør staten eie, styre og subsidiere mer for at vi skal nå målene i Parisavtalen? Eller bør vi sette en pris på utslipp og la markedet virke i miljøets tjeneste? Hvilken rolle skal staten ha, og hva trengs for at private bedrifter skal skape flere grønne jobber? Se video fra frokostmøtet!
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
Den tredje vei blir en blindvei
Knapphet på tid tilsier av vi bør bruke virkemidler vi vet virker og ikke sløse bort tid på å forsøke å finne en tredje vei som ser ut til å ville være en blindvei.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Hvor er «den tredje vei»?
Hva Tveteraas sin tredje vei er, er det ikke lett å se. Lære litt av Mazzucato, finne en måte å finansiere omstillingene på, finne måter å redusere problemet med bukken som passer havresekken på? Dette høres fint ut, men spørsmålet er fortsatt: hvordan?
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Å få politikere med på laget seiler opp som et av de beste investeringstipsene
Arbeiderpartiet og Agenda gjentar stadig at de ikke vil gjenta fortidens feil. Men de har ennå ikke forklart hvordan de skal unngå det.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Rødgrønn «rent seeking»
En aktiv statlig næringspolitikk kan forkludre markedskonkurransen og gi næringslivet incentiver for mer subsidier fremfor å ta egen risiko. I verste fall blir det nok en historie om en enorm sløsing med skattebetalernes penger.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Vellykket næringspolitikk
Når vi nå har behov for en bred transformasjon av økonomi og næringsliv, er det avgjørende at vi får frem et mangfold av mulige løsninger. Det sikres best ved å få markedet til å virke i miljøets tjeneste, blant annet ved å sette en pris på utslipp, og ved at vi fører en næringspolitikk som virker så generelt som mulig.
Økonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk
Suksessoppskriften som blir misforstått
Politikere fra Rødt sminker historien for å selge inn sine reaksjonære forestillinger.
Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Næringsutvikling og statens rolle
At oljeeventyret også kom Norge og befolkningen til gode, skyldes at politikerne sikret et godt regulerings- og skatteregime, konkurranse på sokkelen og en fornuftig forvaltning av rikdommen. Om vi kunne fått enda mer ut av eventyret dersom Statoil hadde vært privat eller delprivatisert før, er det ingen som i dag kan vite.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Statsaktivisme på nye veier
Hvor mye de nye statlige engasjementene og selskapene skal koste, er høyst uklart. Det kan bli kostbart for norske skattebetalere, samtidig som det kanskje ikke gir noen reell gevinst i form av arbeidsplasser og verdiskaping – slik som fort skjer når bedrifter ikke trenger å bestå markedets seleksjonsprosess.
Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
En for aktiv stat kan svekke velferd, klima og arbeid
Trygge arbeidsplasser er viktig. Men det som ivaretar og skaper grunnlag for arbeidsplasser med gode lønninger, er produktiv, lønnsom og konkurransedyktig drift.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
God klimapolitikk krever ikke mer statlig eierskap
Staten har mange virkemidler for å påvirke næringslivet, og ingen har noe imot at de har en «retning». Men store, selektive subsidietiltak og nye statlige selskaper er ikke veien å gå.
Offentlig eierskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Bedrifter omstiller Norge
Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
En for aktiv stat kan svekke velferd, klima og arbeid
I lederen i Avisa Nordland 26. april tas det til orde for mer statlig eierskap. Om det vil fungere er høyst usikkert. Vi har lyktes med mye i norsk økonomi til nå. Det har mange forklaringer, men en vesentlig årsak er en god arbeidsdeling mellom politikk og gode rammebetingelser på den ene siden, og et omstillingsdyktig næringsliv med åpen markedskonkurranse på den andre.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerNæringspolitikk
Vi må lære av historien
Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.
Offentlige utgifterNæringspolitikk
Grådighet i fotballen – og ellers
Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.
IdeerKonkurranseØkonomiske systemer
Myndighetene bør sette en stopper for DNBs planer om oppkjøp av Sbanken
Valgfriheten og mangfoldet i banknæringen er av stor betydning for bankkunder og for samfunnet som helhet. Det finnes derfor gode grunner til en aktiv konkurransepolitikk, skriver Lars Peder Nordbakken i E24.no om DNBs planer om oppkjøp av Sbanken.
Økonomi og velferdKonkurranseNæringspolitikk
Fenomenet Mariana Mazzucato
Mariana Mazzucato har blitt en viktig premissleverandør for utvikling av forsknings-, innovasjons- og næringspolitikk i Norge. En ukritisk omfavnelse av hennes ideer bør erstattes med en kritisk og konstruktiv diskusjon, skriver Lars Peder Nordbakken i E24.
Innovasjon og entreprenørskapØkonomi og velferdNæringspolitikk
Statlige industrieventyr kan bli svært dyre
Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.
Offentlig eierskapNorsk politikkOffentlige utgifterØkonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk
På grunn av riktig poIitikk
Politikere med visjoner om å skape industri og arbeidsplasser har ofte feilet. Sosialdemokraten Helmut Schmidt mente politikere med visjoner burde gå til lege. Gro Harlem Brundtland er utdannet lege. Hun hevdet at ansvaret for resultatene måtte være reelle, og at staten ikke måtte drive med selektive støttetiltak.
Økonomi og velferdNæringspolitikk