Hvor er «den tredje vei»?
Hva Tveteraas sin tredje vei er, er det ikke lett å se. Lære litt av Mazzucato, finne en måte å finansiere omstillingene på, finne måter å redusere problemet med bukken som passer havresekken på? Dette høres fint ut, men spørsmålet er fortsatt: hvordan?
Publisert: 28. mai 2021
Det er ikke så lett å forstå hva professor Sigbjørn Landazuri Tveteraas mener er den «tredje vei» mot nullutslippssamfunnet, mellom den Mazzucato-inspirerte veien og den markedsbaserte veien, hvor miljøskader sees på som kostnader de som står bak dem, må betale for. I et innlegg i DN 20. mai etterlyser han at økonomifaget åpnes opp for mer flerfaglighet. «Komplekse problemer lar seg ikke naturlig bryte ned langs faglige skillelinjer», skriver han. Jeg tror få er uenige i det, eller at det vi står overfor er et komplekst problem.
Hver dag løser imidlertid markeder meget komplekse prosesser på en svært effektiv måte.
Hva Tveteraas sin tredje vei er, er det ikke lett å se. Lære litt av Mazzucato, finne en måte å finansiere omstillingene på, finne måter å redusere problemet med bukken som passer havresekken på? Dette høres fint ut, men spørsmålet er fortsatt: hvordan?
Han synes å overse den dyptliggende menneskelige egenskapen at vi reagerer på incentiver. Vi tilpasser vår adferd ut fra fordeler vi kan oppnå og kostnader vi påføres. Er det muligheter for «gratispenger» fra staten, så tilpasser vi oss det.
Professor emeritus Ola Flåten hadde en interessant gjennomgang i DN 21. mai av hvordan hele fiskerinæringen ble ulønnsom på grunn av subsidiering, og hvordan avviklingen av subsidiene på 1980-tallet gjorde næringen lønnsom.
Tveteraas mener at «teknologi skaper markeder, ikke omvendt». Jeg tror få er uenig i at ny teknologi skaper og endrer markeder, men det er drøyt å påstå at ikke konkurransen i markeder er en sterk driver for ny teknologi og innovasjoner. Teknologi skaper markeder, og markeder skaper teknologi.
Han skriver også at « … mangfold av ideer og tenkning leder til bedre løsninger.» Ja, helt enig, og det er nettopp det som skjer i markeder med sterk konkurranse. Det er uklart for meg om det han kaller «kollektiv intelligens» er det mangfoldet som mobiliseres når den enkelte, innenfor fastsatte rammer, forfølger sine ideer og drømmer, eller om det er et eller annet kollektivt organ han tenker på.
Adam Smiths «usynlige hånd» har vist seg gang på gang å være en fantastisk kollektiv intelligens som løser komplekse problemer.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 25. april 2021.
Relatert
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
