Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Norge beskatter næringsformuer høyt

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

Mathilde Fasting

Publisert: 16. september 2021

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften.»

Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag.

Fordi svært mange i Norge eier bolig, vil formuesbeskatningen i gjennomsnitt fremstå som moderat i internasjonale sammenligninger.

I valgkampen har beskatning av formue vært et tema, men det er stort sett næringsformuer som har vært diskutert. Derfor er det verdt å se nærmere på hvordan næringsformuer beskattes, ikke bare hvordan totale formuer beskattes.

Da er bildet et annet.

Det er tre skattearter som er relevante for eiere av næringskapital: Selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt.

Selskapsskatten i Norge er 22 prosent og utbytteskatten er 31,7 prosent, til sammen gir dette en marginalskatt på 46,7 prosent. I tillegg kommer formuesskatten.

Marginalbeskatningen for hver enkelt eier av næringskapital vil variere, avhengig av avkastning. Legger vi inn en avkastning på fem prosent, tilsvarende forventet bruttoavkastning for Oljefondet, blir marginalskatten opp til 56,1 prosent. Marginalskatten stiger ved lavere avkastning, opp til 62,3 prosent ved tre prosent bruttoavkastning, og synker ved høyere avkastning, 55,5 prosent ved ti prosent bruttoavkastning.

Norge har den fjerde høyeste utbyttebeskatningen i OECD, etter Irland, Danmark og Storbritannia. Selskapsskatten på 22 prosent plasserer Norge omtrent på midten, mens marginalbeskatningen er den åttende høyeste i OECD, vel å merke før formuesskatten er hensyntatt.

… vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter

I et Civita-notat har jeg sammenlignet marginalbeskatningen for norske næringslivseiere med noen av våre naboland. Vi ligger langt høyere enn Sverige, og svenskene har heller ikke arveavgift, og vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 13. september 2021.

Beskatningen av eiere av næringskapital i utvalgte land i Europa

Publisert: 14. desember 2021
Eiendomsskatt Eierskap Formuesskatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
flytte
Mathilde Fasting

Exitskatt og flytting til Sveits

Det er ikke femårsregelen eller flyttingen til Sveits som er problemet, men snarere rammebetingelser og skatt i Norge.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
sveits
Steinar Juel

Ingen skam å snu – heller ikke for Vedum

Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.
FormuesskattSkatt og avgifter
Sveits fjell
Mathilde Fasting

Ikke skatteavtalen med Sveits som er problemet

Det er verdiskaping og rammebetingelsene i Norge som er problemet nå, ikke skatteavtalen Norge har med Sveits.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo