Norge beskatter næringsformuer høyt
Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften».
Publisert: 16. september 2021
Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften.»
Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag.
Fordi svært mange i Norge eier bolig, vil formuesbeskatningen i gjennomsnitt fremstå som moderat i internasjonale sammenligninger.
I valgkampen har beskatning av formue vært et tema, men det er stort sett næringsformuer som har vært diskutert. Derfor er det verdt å se nærmere på hvordan næringsformuer beskattes, ikke bare hvordan totale formuer beskattes.
Da er bildet et annet.
Det er tre skattearter som er relevante for eiere av næringskapital: Selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt.
Selskapsskatten i Norge er 22 prosent og utbytteskatten er 31,7 prosent, til sammen gir dette en marginalskatt på 46,7 prosent. I tillegg kommer formuesskatten.
Marginalbeskatningen for hver enkelt eier av næringskapital vil variere, avhengig av avkastning. Legger vi inn en avkastning på fem prosent, tilsvarende forventet bruttoavkastning for Oljefondet, blir marginalskatten opp til 56,1 prosent. Marginalskatten stiger ved lavere avkastning, opp til 62,3 prosent ved tre prosent bruttoavkastning, og synker ved høyere avkastning, 55,5 prosent ved ti prosent bruttoavkastning.
Norge har den fjerde høyeste utbyttebeskatningen i OECD, etter Irland, Danmark og Storbritannia. Selskapsskatten på 22 prosent plasserer Norge omtrent på midten, mens marginalbeskatningen er den åttende høyeste i OECD, vel å merke før formuesskatten er hensyntatt.
… vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter
I et Civita-notat har jeg sammenlignet marginalbeskatningen for norske næringslivseiere med noen av våre naboland. Vi ligger langt høyere enn Sverige, og svenskene har heller ikke arveavgift, og vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 13. september 2021.
Beskatningen av eiere av næringskapital i utvalgte land i Europa
Relatert
Eierbeskatningen er relevant i forbindelse med salget av Fjord1
Kommunalt eierskap: Når partiboken er viktigst
Eierbeskatning, ikke kapitalbeskatning
Altfor høy eierskatt fremdeles
Vrir på temaet
