Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
iStockphoto.com
Offentlig eierskap

Suksessoppskriften som blir misforstått

Politikere fra Rødt sminker historien for å selge inn sine reaksjonære forestillinger.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 11. mai 2021

 

Politikere fra Rødt sminker historien for å selge inn sine reaksjonære forestillinger.

«Statoil-oppskriften virker rett og slett å være helt glemt når Norge skal skaffe seg nye bein å stå på ved siden av olja», skriver Mímir Kristjánsson og Emma Wathne, begge fra partiet Rødt, i Aftenbladet. De to tar til orde for flere nye statsselskaper og ser ut til å mene at etableringen av Statoil nærmest er en universaloppskrift på hvordan vi skal møte fremtidens utfordringer. Men den største suksessen i det norske oljeeventyret er noe annet enn etableringen av Statoil.

Petroleumsindustrien i Norge vokste ikke frem fordi staten opprettet et eget oljeselskap. Det var heller ikke staten som fant olje, men utenlandske selskaper. Petroleumsfunnet førte til at en rekke internasjonale selskaper etablerte seg på norsk sokkel. Selskapene sto rett og slett i kø for å slippe til.

Oljeeventyret er egentlig en fortelling om hvordan norske myndigheter har vært en god reguleringsmyndighet. Her kan nevnes opprettelsen av SDØE på midten av 1980-tallet, samt utviklingen av et smått genialt skattesystem. SDØE innebærer i praksis at staten sitter som en passiv medeier i de forskjellige lisensene, mens skattesystemet innebærer at oljeselskapene betaler en særskatt i tillegg til den ordinære skattesatsen – totalt en skattesats på 78 prosent.

Utbyttet fra Statoil utgjør en svært liten del av de samlede oljeinntektene til Norge. Tillatt meg å illustrere med noen tall fra den perioden Statoil var helstatlig (altså slik Rødt på nytt vil ha det). Beregninger viser at den norske staten fikk om lag 625 milliarder 1999-kroner fra oljevirksomheten mellom 1990 og 1998. Av disse sto SDØE for 311 milliarder, skatter og avgifter for 294 milliarder, mens «bare» 15 milliarder var utbytte fra Statoil.

Nyere tall fungerer også fint for å illustrere hvor godt myndighetene har regulert olje- og gassnæringen. Oljeselskapene på norsk sokkel betalte til sammen 147 milliarder kroner i skatt bare i 2018. De 23 selskapene som betalte petroleumsskatt samme år, sto for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. Den resterende andelen sto hele 332 000 selskaper for.

Disse tallene forteller mye om hvor lukrativt olje og gass har vært, og fremdeles er, og hvordan norske myndigheter har klart å regulere denne åpenbart lønnsomme næringen til fellesskapets beste.

Kristjánsson og Wathne trekker frem at det finnes store forekomster av mineraler her i landet, og at løsningen burde «ligge snublende nær». Hvis de sikter til at vi bør gjenta suksessoppskriften fra oljeeventyret, er løsningen gode reguleringer – ikke reaksjonære forestillinger om at alt var bedre før.

Innlegget var publisert i Stavanger Aftenblad 9. mai 2021.

 

 

 

Videre lesning:

Staten og næringslivet

https://www.civita.no/publikasjon/venstresidens-misvisende-historiefortelling

Statsaktivisme på nye veier

Publisert: 9. august 2022
Rødt Statlig eierskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Valgfrihet, velferd, private aktører i velferden
Jan Erik Grindheim

Pludrejournalistikk med tvilsame påstandar

Jan Erik Grindheim svarer på artikkel i Dag og Tid.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI barnehage
Steinar Juel

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI eldreomsorg eldre kvinne
Aslak Versto Storsletten

Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil

Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI innovasjon politikk problemløsning
Lars Peder Nordbakken

Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.
IdeerInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
AI helse og omsorg
Aslak Versto Storsletten

Agendas feilslutning

Tankesmien Agenda reagerer negativt på resultatene i en undersøkelse som viser samme trend som Agenda selv har kommet frem til.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI EU fra utsiden
Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo