Vellykket næringspolitikk
Når vi nå har behov for en bred transformasjon av økonomi og næringsliv, er det avgjørende at vi får frem et mangfold av mulige løsninger. Det sikres best ved å få markedet til å virke i miljøets tjeneste, blant annet ved å sette en pris på utslipp, og ved at vi fører en næringspolitikk som virker så generelt som mulig.
Publisert: 22. mai 2021
Jeg ønsker ikke å tvære ut debatten mellom Trygve Tamburstuen og meg, men jeg må tillate meg en liten replikk til slutt: 3. mai skrev Tamburstuen at «all erfaring nasjonalt og internasjonalt viser at utvikling av nye næringer krever selektive og målrettede virkemidler».
5. mai skrev jeg at det kunne være interessant å høre om denne omfattende erfaringen og hva slags virkemidler han sikter til. 12. mai får jeg svar, men dessverre ikke på det jeg spurte om. Tamburstuen er bare opptatt av petroleumsnæringen i Norge.
La meg derfor gjenta mitt hovedpoeng: Etableringen av Statoil og den norske petroleumspolitikken, som i mangt og mye (men slett ikke bare) har vært vellykket, har liten relevans for det vi diskuterer. Temaet er om det er fornuftig å føre en mer selektiv næringspolitikk med bruk av mer styring, mer subsidier og mer statlig eierskap.
Når jeg sier at vi har svært dårlige erfaringer med det, blant annet fra 1970- og 80-tallet, og fra nyere tid med for eksempel Aker Solutions, får jeg til svar at jeg må nøye meg med å se på Statoil og norsk petroleumspolitikk, som har vært vellykket.
Grunnen til at dette ikke er så relevant, er at det i oljen er en enorm grunnrente, og at Statoil ble etablert lenge etter at det var klart at oljen var en svært lukrativ ressurs. Grunnrente finnes ikke i alle de fremtidsnæringene som politikere i alle partier nå ser for seg. De vet heller ikke hvilke løsninger som vil være lønnsomme.
Når vi nå har behov for en bred transformasjon av økonomi og næringsliv, er det avgjørende at vi får frem et mangfold av mulige løsninger. Det sikres best ved å få markedet til å virke i miljøets tjeneste, blant annet ved å sette en pris på utslipp, og ved at vi fører en næringspolitikk som virker så generelt som mulig.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 19.5.21.
Relatert
En kur for EUs globale handlingslammelse
Europa mellom marknad og mangfald
Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
