Vi må lære av historien
Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.
Publisert: 29. april 2021
Det kan virke som Kjell Roland (21. april) og Trygve Tamburstuen (23. april) mener at det er feil å rette et kritisk søkelys mot partier som kommer med store, visjonære forestillinger om hva de vil oppnå i fremtiden ved å bruke skattebetalernes penger på subsidier og kapital til næringslivet.
Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.
Roland påstår at jeg mener at «staten ikke bør føre en aktiv klima- og næringspolitikk». Det er feil. Jeg er enig med Tamburstuen i at næringslivet av og til trenger et «dytt fra staten». Men det er en avgjørende forskjell på om staten er aktiv gjennom lover, reguleringer, skatter, avgifter, virkemiddelapparatet, FoU-støtte og innkjøpsmakt, for å nevne noe – og på om staten etablerer nye statlige selskaper innenfor relativt ukjente næringer med usikker lønnsomhet og teknologi.
Alle partier er opptatt av det grønne skiftet og mulige fremtidsnæringer som kan bidra til klimaomstilling. Spørsmålet er likevel hvordan staten skal «dytte». Skal det primært være gjennom generelle virkemidler som for eksempel prising – eller skal det være som finansiell støttespiller og eier? Hvor langt bør politikerne gå i å lempe risikoen over på staten, altså på skattebetalerne og vanlige folk?
Jeg er enig med tidligere statssekretær i Stoltenberg II-regjeringen, Roger Schjerva, som forleden skrev at markedstesten er viktig: «Er noen villig til å risikere sine egne penger i dette prosjektet?» I tillegg er det ikke så dumt å huske Stoltenbergs egen erfaring med «det miljøindustrielle kompleks», der politikerne ble utmanøvrert og tok beslutninger som både var faglig gale og svært kostbare.
Ingen kan klandre bedriftene for å ta imot den støtten de kan få. Når stadig flere partier nå varsler storstilte statlige investeringer i kommersiell virksomhet, vil næringslivet tilpasse seg. Det kan selvsagt gå bra, men det kan også bli svært dyrt.
Innlegget var publisert i Aftenposten 27. april 2021.
Relatert
Europa mellom marknad og mangfald
Realitetsorientering
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
