EU og EØS
Jan Christian Vestre vil ha EU-debatt med innestemme
Næringsminister Jan Christian Vestre har gått fra nei til tja til EU. Han mener EØS-avtalen er Norges viktigste avtale og vil ha en debatt om Norges forhold til EU – med innestemme.
EU og EØS
Hva kan gjøres med landene som bremser EU?
Forhaling og blokkering er ikke ukjent i EU. Dette tar ulike former, men kan komme på spissen når EU-retten forutsetter enstemmighet. Ungarn er i søkelyset.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningEU og EØS
Alenegang i vår tid, Vedum?
EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Å umyndiggjøre en EU-stat
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
Europa-året 2024 kan bli året da Norges forhold til EU får den oppmerksomheten det fortjener
I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Norge og EU i en verden i endring
EU blir viktigere for Norge på stadig flere politikkområder. Det er på tide med en ny norsk EU-debatt. I en slik verden burde det kanskje være åpenbart at vi fra norsk side ville være best tjent med å være medlem av EU.
EU og EØS
Folkeavstemninger om EU-saker
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Mulige reformer i EU – en kort oversikt
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.
ReformerEU og EØS
Har Norge en fremtid i det europeiske prosjektet?
Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? Og hva skal til for at Norge blir en del av EU? Har norsk ungdom tro på en europeisk fremtid?
EU og EØS
Hvor går EU?
Hva betyr kriser og utfordringer for hvordan EU utvikler seg? Hva betyr EUs utvikling for Norges forhold til EU?
EU og EØS
22
nov
tirsdag 22 november 2022 kl. 19:00
Trenger vi en ny EU-debatt?
Bør Norge melde seg ut av EØS, melde seg inn i EU, eller er EØS-medlemskap den beste løsningen?
Hvordan påvirker det Norge at EU er i forandring?
EU og EØS
1
des
onsdag 1 desember 2021 kl. 00:00
Hvilken gjennomslagskraft har EØS-retten i norsk rett?
Den nye regjeringen vil øke bruken av handlingsrommet i EØS-avtalen. Men hvor stort er egentlig dette handlingsrommet og hvor sannsynlig er det at avtaler og EØS-rettslig lovgivning kan reverseres? Vil et ønske om mindre EØS-rett kunne bli mer EØS-rett? Se video fra møtet her!
Demokrati og rettigheterEU og EØS
publikasjoner
Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia
Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Liberale partier i Europa
I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?
IdeerUtenrikspolitikkEU og EØS
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Utfordrer EØS lokaldemokratiet?
I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.
DemokratiEU og EØS
Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?
Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
25 år med EØS: Hvordan påvirkes det norske arbeidsmarkedet?
I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973 ikke er noe alternativ.
ArbeidslivØkonomi og velferdEU og EØSArbeid og sysselsetting
kontakt
Jan Erik Grindheim
Professor i statsvitenskap (deltid) Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunnHandelEU og EØS
90 91 99 39
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Per Christiansen
Jurist (deltid)
[email protected]
Mer innen EU og EØS
Norge bør søke medlemskap i EU
Rogaland er Norges fjerde største eksportfylke, og det er til EU eksporten av varer og tjenester går.
EU og EØS
Nærhetsprinsippet i EU-retten
EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?
Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier i Dag og Tid 15. mars.
EU og EØS
Hensikten med EUs felles valuta
Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
PengepolitikkEU og EØS
Norge bør søke medlemskap i EU
EU representerer et stadig bredere, dypere og tettere samarbeid på områder Norge er interessert i.
EU og EØS
Robert Schuman – en av EUs fedre
Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid!
IdeerInternasjonale institusjonerEU og EØS
Korrupsjon i EU-statene
Korrupsjon er et utbredt samfunnsproblem – også i EU-stater. EU har imidlertid gode muligheter for å kjempe mot korrupsjonen.
RettsstatEU og EØS
Om nasjonalt handlingsrom i EØS
Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
RettsstatEU og EØS
Forent i forskjellighet
Er Norge bedre tjent med å stå utenfor enn innenfor det politiske samarbeidet i EU?
EU og EØS
Må det et sikkerhetspolitisk jordskjelv til før vi diskuterer Norges forhold til EU?
Dersom Donald Trump blir valgt til president i USA i november, vil vi måtte ta av silkehanskene og for alvor vurdere hva det innebærer for Norge å stå utenfor EU-samarbeidet. Det er synd at det et sikkerhetspolitisk jordskjelv må til for å realitetsorientere oss.
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Det tysk-romerske keiserrike og EU
Det tysk-romerske keiserrike hadde sin storhet i middelalderen. Enkelte trekk ved dette rike kan gi assosiasjoner til det europeiske samarbeid i vår tid og er ellers en bakgrunn for tysk forening i 1871. Begge deler har en plass i historien om den europeiske samling.
EU og EØS
Hva skal til for at Senterpartiet skal endre synet på EU?
Europa, og verden ellers, har endret seg svært mye siden Senterpartiet (Sp) tok standpunkt mot norsk medlemskap i EU, eller EEC som det het den gangen.
Norsk politikkEU og EØS
Hva kan gjøres med landene som bremser EU?
Forhaling og blokkering er ikke ukjent i EU. Dette tar ulike former, men kan komme på spissen når EU-retten forutsetter enstemmighet. Ungarn er i søkelyset.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningEU og EØS
Må en EU-stat innføre euro?
EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser.
PengepolitikkEU og EØS
Et EU-budsjett til ettertanke
Det var mange gode grunner til å melde seg inn i EU da det norske folk sa nei til EU for 30 år siden. Det gjelder fortsatt. Men det handler ikke først og fremst om økonomi.
Økonomi og velferdEU og EØS
Norsk EU-medlemskap må på den politiske dagsorden
Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?
UtenrikspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhetEU og EØS
Alenegang i vår tid, Vedum?
EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Å umyndiggjøre en EU-stat
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
Folkeavstemninger om EU-saker
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Jean Monnet og hans metode
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europa-året 2024 kan bli året da Norges forhold til EU får den oppmerksomheten det fortjener
I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.
UtenrikspolitikkEU og EØS
En bisarr historie i EU
Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.
InternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Om EU-domstolens støtte til EØS-avtalen
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Mulige reformer i EU – en kort oversikt
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.
ReformerEU og EØS
Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Gode relasjoner med EU må bygges på mer enn gass
Forholdet mellom Norge og EU er godt og bygger på tre pilarer; for det første energi og det grønne skiftet. For det andre sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og for det tredje felles verdigrunnlag. Dette mente EUs kommissær for økonomi da han besøkte Norge nylig.
Økonomi og velferdEU og EØS
EU og maktfordelingsprinsippet
EU-statene har gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette.
EU og EØS
Om Norge og EU i generasjonsperspektiv
Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.
EU og EØS
Norge og EU i en verden i endring
EU blir viktigere for Norge på stadig flere politikkområder. Det er på tide med en ny norsk EU-debatt. I en slik verden burde det kanskje være åpenbart at vi fra norsk side ville være best tjent med å være medlem av EU.
EU og EØS
Det aller viktigste valget i Europa
Først og fremst betyr valget i Polen at det liberale har vunnet over det illiberale. Det sender et viktig signal til andre europeiske land, og det styrker EU og Polens posisjon i EU.
InternasjonaltEU og EØS
EØS-avtalen er ikke nok
Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS
En nordisk dimensjon uten Norge?
Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.
UtenrikspolitikkEU og EØS
EU: Det vi ikke vet, har vi vondt av
I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.
EU og EØS
Ja til kjernekraft og ja til norsk EU-medlemskap
Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Norge trenger både kjernekraft og EU-medlemskap.
Økonomi og velferdEU og EØS