EU og EØS

Mathilde Fasting

Jan Christian Vestre vil ha EU-debatt med innestemme

Næringsminister Jan Christian Vestre har gått fra nei til tja til EU. Han mener EØS-avtalen er Norges viktigste avtale og vil ha en debatt om Norges forhold til EU – med innestemme.
EU og EØS
Ungarn
Per Christiansen

Hva kan gjøres med landene som bremser EU?

Forhaling og blokkering er ikke ukjent i EU. Dette tar ulike former, men kan komme på spissen når EU-retten forutsetter enstemmighet. Ungarn er i søkelyset.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningEU og EØS
War's destruction in Ukraine
Bård Larsen

Alenegang i vår tid, Vedum?

EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Ungarn
Per Christiansen

Å umyndiggjøre en EU-stat

Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
EU
Mathilde Fasting

Europa-året 2024 kan bli året da Norges forhold til EU får den oppmerksomheten det fortjener

I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Norge verden EU
Jan Erik Grindheim

Norge og EU i en verden i endring

EU blir viktigere for Norge på stadig flere politikkområder. Det er på tide med en ny norsk EU-debatt. I en slik verden burde det kanskje være åpenbart at vi fra norsk side ville være best tjent med å være medlem av EU.
EU og EØS
EU flagg
Per Christiansen

Folkeavstemninger om EU-saker

Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter. 
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Europa EU
Per Christiansen

Mulige reformer i EU – en kort oversikt

EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige. 
ReformerEU og EØS
Eirik Løkke

Har Norge en fremtid i det europeiske prosjektet?

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? Og hva skal til for at Norge blir en del av EU? Har norsk ungdom tro på en europeisk fremtid?
EU og EØS
Mathilde Fasting

Hvor går EU?

Hva betyr kriser og utfordringer for hvordan EU utvikler seg? Hva betyr EUs utvikling for Norges forhold til EU?
EU og EØS
22 nov
tirsdag 22 november 2022 kl. 19:00

Trenger vi en ny EU-debatt?

Bør Norge melde seg ut av EØS, melde seg inn i EU, eller er EØS-medlemskap den beste løsningen? Hvordan påvirker det Norge at EU er i forandring?
EU og EØS
1 des
onsdag 1 desember 2021 kl. 00:00

Hvilken gjennomslagskraft har EØS-retten i norsk rett?

Den nye regjeringen vil øke bruken av handlingsrommet i EØS-avtalen. Men hvor stort er egentlig dette handlingsrommet og hvor sannsynlig er det at avtaler og EØS-rettslig lovgivning kan reverseres? Vil et ønske om mindre EØS-rett kunne bli mer EØS-rett? Se video fra møtet her!
Demokrati og rettigheterEU og EØS

publikasjoner

Knut Jørgen Kirkeberg

Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia

Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Skjalg Stokke Hougen

Liberale partier i Europa

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?
IdeerUtenrikspolitikkEU og EØS
Jan Erik Grindheim

Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser

Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Jan Erik Grindheim

Utfordrer EØS lokaldemokratiet?

I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.
DemokratiEU og EØS
Norske kroner og Euro
Torstein Ulserød

Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?

Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Jan Erik Grindheim

25 år med EØS: Hvordan påvirkes det norske arbeidsmarkedet?

I dette notatet ser vi nærmere på grunnlaget for EØS-avtalen, hvilke prinsipper den baserer seg på og hva EØS-avtalen betyr for norske bedrifter og arbeidsplasser. Notatet viser at EØS-avtalen har tjent norsk arbeidsliv godt og at handelsavtalen fra 1973  ikke er noe alternativ.
ArbeidslivØkonomi og velferdEU og EØSArbeid og sysselsetting

Mer innen EU og EØS

EU, Europa, fellesskap, Norge, EU-flagg, skygger, mennesker sammen, union, sikkerhet
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Norge bør søke medlemskap i EU

Rogaland er Norges fjerde største eksportfylke, og det er til EU eksporten av varer og tjenester går.
EU og EØS
Per Christiansen

Nærhetsprinsippet i EU-retten

EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Jan Erik Grindheim

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier i Dag og Tid 15. mars.
EU og EØS
Euro
Per Christiansen

Hensikten med EUs felles valuta

Den felles valuta var et kompromiss mellom Tyskland og Frankrike, i en historisk situasjon som gjorde tysk gjenforening mulig. Euroen har forsterket integrasjonen i EU.
PengepolitikkEU og EØS
EU
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Norge bør søke medlemskap i EU

EU representerer et stadig bredere, dypere og tettere samarbeid på områder Norge er interessert i.
EU og EØS
Robert Schuman
Per Christiansen

Robert Schuman – en av EUs fedre

Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid! 
IdeerInternasjonale institusjonerEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Korrupsjon i EU-statene

Korrupsjon er et utbredt samfunnsproblem – også i EU-stater. EU har imidlertid gode muligheter for å kjempe mot korrupsjonen. 
RettsstatEU og EØS
handlingsrom
Per Christiansen

Om nasjonalt handlingsrom i EØS

Det er et handlingsrom i EØS for nasjonale tiltak. Å finne grensen på forhånd kan være vrient, og det kan være risikofylt å overtre den.
RettsstatEU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Forent i forskjellighet

Er Norge bedre tjent med å stå utenfor enn innenfor det politiske samarbeidet i EU?
EU og EØS
Mathilde Fasting

Må det et sikkerhetspolitisk jordskjelv til før vi diskuterer Norges forhold til EU?

Dersom Donald Trump blir valgt til president i USA i november, vil vi måtte ta av silkehanskene og for alvor vurdere hva det innebærer for Norge å stå utenfor EU-samarbeidet. Det er synd at det et sikkerhetspolitisk jordskjelv må til for å realitetsorientere oss.
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Det tysk-romerske keiserriket
Per Christiansen

Det tysk-romerske keiserrike og EU

Det tysk-romerske keiserrike hadde sin storhet i middelalderen. Enkelte trekk ved dette rike kan gi assosiasjoner til det europeiske samarbeid i vår tid og er ellers en bakgrunn for tysk forening i 1871. Begge deler har en plass i historien om den europeiske samling.
EU og EØS
Slagsvold Vedum, Senterpartiet/flickr.com
Steinar Juel

Hva skal til for at Senterpartiet skal endre synet på EU?

Europa, og verden ellers, har endret seg svært mye siden Senterpartiet (Sp) tok standpunkt mot norsk medlemskap i EU, eller EEC som det het den gangen.
Norsk politikkEU og EØS
Ungarn
Per Christiansen

Hva kan gjøres med landene som bremser EU?

Forhaling og blokkering er ikke ukjent i EU. Dette tar ulike former, men kan komme på spissen når EU-retten forutsetter enstemmighet. Ungarn er i søkelyset.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Må en EU-stat innføre euro?

EU-statene er rettslig forpliktet til å innføre euro, så sant kravene som stilles er oppfylt. Forpliktelsen er imidlertid lite egnet for håndhevelse, noe også erfaringene viser. 
PengepolitikkEU og EØS
Euro Europa EU
Øystein Olsen

Et EU-budsjett til ettertanke

Det var mange gode grunner til å melde seg inn i EU da det norske folk sa nei til EU for 30 år siden. Det gjelder fortsatt. Men det handler ikke først og fremst om økonomi.
Økonomi og velferdEU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Norsk EU-medlemskap må på den politiske dagsorden

Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?
UtenrikspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhetEU og EØS
War's destruction in Ukraine
Bård Larsen

Alenegang i vår tid, Vedum?

EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Ungarn
Per Christiansen

Å umyndiggjøre en EU-stat

Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
EU flagg
Per Christiansen

Folkeavstemninger om EU-saker

Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter. 
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Jean Monnet
Per Christiansen

Jean Monnet og hans metode

Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon. 
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU
Mathilde Fasting

Europa-året 2024 kan bli året da Norges forhold til EU får den oppmerksomheten det fortjener

I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Per Christiansen

En bisarr historie i EU

Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.
InternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Per Christiansen

Om EU-domstolens støtte til EØS-avtalen

Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen. 
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europa EU
Per Christiansen

Mulige reformer i EU – en kort oversikt

EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige. 
ReformerEU og EØS
Millitære, forsvaret, støvler, uniform
Per Christiansen

Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952

Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Mathilde Fasting

Gode relasjoner med EU må bygges på mer enn gass

Forholdet mellom Norge og EU er godt og bygger på tre pilarer; for det første energi og det grønne skiftet. For det andre sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og for det tredje felles verdigrunnlag. Dette mente EUs kommissær for økonomi da han besøkte Norge nylig.
Økonomi og velferdEU og EØS
EU, flagg, Brussel
Per Christiansen

EU og maktfordelingsprinsippet

EU-statene har gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette.
EU og EØS
EU
Per Christiansen

Om Norge og EU i generasjonsperspektiv

Kan synet på ‘hvor jeg hører til’ ha fått et annet innhold i dag enn når Norges forhold til EU ble bestemt i forrige århundre? Om så, bør en ny generasjon av velgere snart få si sin mening.
EU og EØS
Norge verden EU
Jan Erik Grindheim

Norge og EU i en verden i endring

EU blir viktigere for Norge på stadig flere politikkområder. Det er på tide med en ny norsk EU-debatt. I en slik verden burde det kanskje være åpenbart at vi fra norsk side ville være best tjent med å være medlem av EU.
EU og EØS
Polen
Mathilde Fasting

Det aller viktigste valget i Europa

Først og fremst betyr valget i Polen at det liberale har vunnet over det illiberale. Det sender et viktig signal til andre europeiske land, og det styrker EU og Polens posisjon i EU. 
InternasjonaltEU og EØS
AI EU fra utsiden
Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS
Skandinavia, flagg, norden
Jan Erik Grindheim

En nordisk dimensjon uten Norge?

Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Jente med EU-flagg
Mathilde Fasting

EU: Det vi ikke vet, har vi vondt av

I noen tilfeller vil det være greit å ikke vite om det som er ubehagelig, men når det gjelder EU og Norges forhold til EU, er det skadelig å ikke vite.
EU og EØS
atomkraft
Mathilde Fasting

Ja til kjernekraft og ja til norsk EU-medlemskap

Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Norge trenger både kjernekraft og EU-medlemskap.
Økonomi og velferdEU og EØS