Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Offentlig eierskap

Forholdet mellom politikk og økonomi

Et samfunn der stadig flere arbeidsplasser er opprettet og styrt av et fåtall politikere er dessuten et samfunn der mye makt er konsentrert og sentralisert, både i geografisk og i antall personer. Et slik samfunn vil være radikalt annerledes fra det vi har i dag.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 12. september 2021

Politisk har Halvorsen for stor tiltro til politikere og staten, og for lite til markedet. Det gjør henne radikal i praksis, selv om intensjonen kan være moderat.

Økonomifaglig har Tiril Halvorsen mye rett. Hun skriver 7. september at grensen for offentlig sektors størrelse bestemmes politisk, og at økonomifaget ikke gir noen slik grense. Der er vi enige.

Økonomifaget er deskriptivt, ikke normativt, og det er følgelig politikken som eventuelt skulle bestemt en slik grense. Det er vel heller ingen i denne debatten som har tatt til orde for at det er, eller bør være, en helt klar grense for offentlig sektors størrelse. Endringene er glidende, og de eventuelle konsekvensene kommer snikende.

Dette kan høres tilforlatelig ut, men det har ganske radikale konsekvenser.

Halvorsen er enig i at privat sektor bidrar med mye, som blant annet innovasjon, produktivitetsvekst og eksport. Men hun sier også at «vi må som samfunn også spørre oss hva det er vi trenger og ønsker oss. Hvis det er bedre helsevesen eller flere lærere så er det merkelig å skulle si at nei, det går ikke.» Dette kan høres tilforlatelig ut, men det har ganske radikale konsekvenser.

Vi er et lite land med en åpen økonomi. Det som har gjort oss rike er sterk produktivitetsvekst, drevet av konkurranse, arbeidsdeling og teknologioverføring gjennom handel. Dette har også bidratt til å øke kvaliteten på og produktiviteten til våre lærere og sykepleiere.

På samme måte som det ikke finnes noen naturlig grense for offentlig sektors andel av økonomien, finnes det ingen grense for befolkningens etterspørsel etter gratis offentlige tjenester. Det betyr at det nesten alltid vil være et press for økt kapasitet, at den offentlige tjenestesektoren skal vokse. Når det er en kø av «kunder» og en ikke trenger å tenke på at de skal foretrekke min bedrift fremfor en konkurrerende, svekkes også insentivene for å bli stadig bedre.

Et samfunn der stadig flere arbeidsplasser er opprettet og styrt av et fåtall politikere er dessuten et samfunn der mye makt er konsentrert og sentralisert, både i geografisk og i antall personer. Et slik samfunn vil være radikalt annerledes fra det vi har i dag.

Innlegget var publisert i Agenda Magasin 10. september 2021.

Publisert: 12. september 2021
Aktiv næringspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.
EU og EØSNæringspolitikk
landbruk jordbruk
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?
EU og EØSNæringspolitikk
sjakk konge maktkonsentrasjon

Næringsliv og makt

Hvordan politisk og økonomisk maktkonsentrasjon oppstår og hvordan vi mest effektivt kan motvirke dens negative konsekvenser.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Norske kroner, hundrelapper, sedler, NOK, penger
Mathilde Fasting

De rike bidrar til mye

Stein Erik Hagens bortgang er svært trist for Norge. Men legger vi til rette for at flere skaper formuer og blir i landet, vil vi alle få glede av rike menneskers bidrag til arbeidsplasser, verdiskaping og engasjement.
NæringslivØkonomi og velferd
Strømmast, strøm, strømpriser, kraftmarked, kraftsystem, subsidier, subsidiefritt, «Norgespris», Strømstøtte, rettferdig fordeling, velfungerende marked
Lars Peder Nordbakken

Norge trenger et solid taktskifte for utbygging av mer nett og kraft – og det haster

Få ting feiler så brutalt som tilvant suksess – som tas for gitt. Fortellingen om den norske «kraftjuvelen» risikerer den samme skjebnen.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Meningsmåling, Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
Mathilde Fasting

Janteloven synes å være avskaffet

Janteloven tilsier at folk i Norden er usedvanlig likhetsorienterte, skeptiske til rikdom og villige til å betale høy skatt. Men dette stemmer ikke.
NæringslivNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo