Arbeidsplasser avhengige av EØS-avtalen
Møre og Romsdal er landets største eksportfylke per sysselsatt. Likevel gjør de politiske partiene som er mot EØS-avtalen det spesielt godt her. Det kan utfordre lokale arbeidsplasser.
Publisert: 10. september 2021
Norsk økonomi er liten og svært åpen. Det betyr at en stor del av verdiskapingen i privat sektor går til eksport. Faktisk nesten halvparten, og fire femtedeler av eksporten går til europeiske land. Storbritannia er det største enkeltmarkedet, men de 27 EU-landene er samlet sett et langt større og viktigere marked for norsk næringsliv enn det britiske. Ikke minst gjelder dette dersom vi ser på bedriftene i Møre og Romsdal, hvor mange av de eksportrettede arbeidsplassene i Norge er lokalisert. Derfor er EØS-avtalen spesielt viktig for denne regionen.
I 2018 publiserte analyseselskapet Menon Economics en rapport om eksportrettede virksomheter på regionalt nivå i Norge. Denne viser at hvis vi holder olje- og gassektoren utenfor, legger disse virksomhetene grunnlaget for omkring 465 000 sysselsatte her til lands. Dette tilsvarer rundt en fjerdedel av sysselsettingen i privat sektor.
Mest pr. sysselsatt
Det er naturlig nok bedriftene i de mest folkerike fylkene, det vil si Oslo og de tidligere fylkene Hordaland og Rogaland, som eksporterer mest. Men det er uten sammenligning bedriftene i Møre og Romsdal som eksporterer mest per sysselsatt, og som derfor er helt avhengige av EØS-avtalen.
Som en følge av dette skulle vi tro at det er de partiene som forsvarer EØS-avtalen som ville gjøre det best i de delene av landet hvor eksportnæringene er viktigst for lokale arbeidsplasser, mens de partiene som er mot EØS-avtalen skulle gjøre det dårlig her. Men slik er det ikke. EØS-motstanderne gjør det faktisk best der avtalen betyr mest når det gjelder eksport per sysselsatt.
Ikke bare i M & R
Dette er ikke særegent for Møre og Romsdal. Det gjelder også for Sogn og Fjordane og Nordland, hvor næringslivet nyter godt av tilgangen til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen hvis vi måler dette i form av eksport per sysselsatt. I vår fikk for eksempel EØS-motstanderne Rødt, SV og Senterpartiet, sammen med FrP, som vil reforhandle EØS-avtalen, og MDG, som ikke helt har bestemt seg om de er for eller imot EØS, en oppslutning på hele 68,5 prosent i Sogn og Fjordane, 59,4 prosent i Nordland og 47,0 prosent i Møre og Romsdal. Tallene er hentet fra Tage Slind Jensen, som skriver om dette i en ny bok fra tankesmien Civita om Norge i EUs indre marked.
Riktignok har støtten til disse partiene sunket til 43,3 prosent i Møre og Romsdal i de siste målingene som er gjennomført en måned før valget (Poll of polls). Men det er fremdeles svært høyt, og når vi vet at det også er sterke krefter i fagbevegelsen som ønsker å si opp eller å reforhandle EØS-avtalen, vil dette kunne komme på dagsorden hvis venstresiden vinner årets stortingsvalg.
Sp-støtte overrasker
Det er støtten til Senterpartiet i Møre og Romsdal som er mest overraskende. Her får partiet mer enn 20 prosents oppslutning på de siste meningsmålingene, selv om en oppsigelse av EØS-avtalen ville kunne virke svært negativt inn på denne regionenes økonomiske interesser.
Det samme kan vi si om FrP på borgerlig side, siden FrP også gjør det godt i Møre og Romsdal. De får over 15 prosent på de siste målingene, selv om partiet vil ha en reforhandling av EØS-avtalen. Mens EØS-forsvarerne Høyre, KrF og Venstre har under 30 prosents oppslutning i Møre og Romsdal for tiden.
Er dette et tegn på at velgerne ikke tar EØS-motstandernes programformuleringer om utmelding på alvor? Eller kan det være at velgerne i disse regionene ikke deler denne bekymringen i like stor grad som ellers i landet, selv om økonomiske analyser viser EØS-avtalens viktighet?
Innlegget var publisert i Sunnmørsposten 8. september 2021.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
