Næringsutvikling og statens rolle
At oljeeventyret også kom Norge og befolkningen til gode, skyldes at politikerne sikret et godt regulerings- og skatteregime, konkurranse på sokkelen og en fornuftig forvaltning av rikdommen. Om vi kunne fått enda mer ut av eventyret dersom Statoil hadde vært privat eller delprivatisert før, er det ingen som i dag kan vite.
Publisert: 8. mai 2021
I Aftenposten 3. mai skriver Trygve Tamburstuen i et svar til meg at «all erfaring nasjonalt og internasjonalt viser at utvikling av nye næringer krever selektive og målrettede virkemidler, noe blant annet den uhyre vellykkede utviklingen av den norske petroleumsnæringen viser».
Jeg vet ikke hva Tamburstuen mener med «selektive og målrettede virkemidler», men det kunne vært veldig interessant å høre om den omfattende erfaringen Tamburstuen sikter til. La meg i den forbindelse minne om at det vi diskuterer, er selektive subsidietiltak og etablering av statseierskap innenfor umodne næringer med svært usikker lønnsomhet.
At petroleumsnæringen fremstår som et godt eksempel på en slik politikk, er vanskelig å forstå. Det var utenlandske selskaper som først fant olje i Nordsjøen. Statoil ble etablert lenge etter at det var klart at olje var en svært ettertraktet ressurs. Det var ikke unikt for Norge å ha et statsoljeselskap, og næringen ble ikke subsidiert frem.
At oljeeventyret også kom Norge og befolkningen til gode, skyldes at politikerne sikret et godt regulerings- og skatteregime, konkurranse på sokkelen og en fornuftig forvaltning av rikdommen. Om vi kunne fått enda mer ut av eventyret dersom Statoil hadde vært privat eller delprivatisert før, er det ingen som i dag kan vite.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 5.5.2021.
Relatert
Flere må utfordre bistandslauget
Bistandsorganisasjonene tier når det teller
Har vi en høyreside i Norge?
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
