Avgifter

Næringspolitikk: Diffuse svar

Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler.

Steinar Juel

Publisert: 22. juli 2021

I et innlegg i Dagbladet om regjeringens klimapolitikk 13. juli, siterer Hilde Nagell i Agenda fra en kronikk jeg hadde i Bergens Tidende 4. juli om at det synes å blåse en vind over landet «hvor det virker som at man er mer opptatt av å peke ut hva norsk næringsliv skal produsere, enn av å nå klimamålene på mest mulig effektiv måte». Hun mener det er feil. «En mer retningsgivende næringspolitikk dreier seg ikke om å peke ut spesielle næringer. Det dreier seg heller ikke om å satse på en spesiell teknologi.»

Det er flott hvis Agenda nå mener dette. Samtidig er det høyst uklart hva Nagell mener med «retningsgivende næringspolitikk», angi «samfunnsoppdrag» eller «missions» som så det offentlige, bedrifter og sivilsamfunnet skal jobbe sammen om å nå. Nagell mener det ikke går an å basere seg på at markedet skal ordne opp. Da ville markedet ha ordnet dette for lenge siden, skriver hun.

Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler. Dette er et virkemiddel som spiller på markedet, og som er kjernen i planen «Fit for 55» som EU-kommisjonen lanserte 14. juli. Hovedelementet i planen er en styrking og utvidelse av kvotesystemet for utslipp.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa følgende ved lanseringen: «CO2 må ha en kostnad for å stimulere rene teknologier. Det er et markedsbasert og sosialt system. Vi vet at det virker. Det har allerede ført til reduksjon i utslippene fra industri og energiproduksjon.»

Det Kommisjonens president her sier er jeg helt enig. Det er dette jeg og mange andre mener må være hovedvirkemidlet for å nå klimamålene. CO2 prising var også kjernen i regjeringens klimamelding, men det ble vannet noe ut av flertallet på Stortinget. CO2-prising og kvotehandel er veldig konkret og effektivt i motsetning til det diffuse Nagell angir.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 20.7.21.

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.

Offentlig eierskapNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.

ØkonomiKlima og miljø

Mats Kirkebirkeland

Risiko i Statkraft

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?

Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

For lettvint om Mazzucato

Haugland og Myklebust dekker over økonomifagets mangfold, og forvirrer mer enn å klargjøre.

Innovasjon og entreprenørskapØkonomiNæringspolitikk

Kristin Clemet

Kåre Willochs ånd

Hans Jacob Huun Thomsen gjør det litt for lett for seg når han bruker Kåre Willoch som utgangspunkt for å kritisere Høyre, og Civita på Facebook, for ikke å kritisere de som nå flytter til Sveits.

NæringspolitikkSkatt og avgifter

Skjalg Stokke Hougen

Kommunalt selvstyre må bevares

Finnes det tiltak som kommuner kan gjøre, for å tiltrekke seg næringsvirksomhet og arbeidskraft, som helt sikkert ikke går ut over andre kommuner? Det korte svaret er nei, og det er heller ikke noe problem.

ØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter