Klima og miljø

Næringspolitikk: Diffuse svar

Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler.

Steinar Juel

Publisert: 22. juli 2021

I et innlegg i Dagbladet om regjeringens klimapolitikk 13. juli, siterer Hilde Nagell i Agenda fra en kronikk jeg hadde i Bergens Tidende 4. juli om at det synes å blåse en vind over landet «hvor det virker som at man er mer opptatt av å peke ut hva norsk næringsliv skal produsere, enn av å nå klimamålene på mest mulig effektiv måte». Hun mener det er feil. «En mer retningsgivende næringspolitikk dreier seg ikke om å peke ut spesielle næringer. Det dreier seg heller ikke om å satse på en spesiell teknologi.»

Det er flott hvis Agenda nå mener dette. Samtidig er det høyst uklart hva Nagell mener med «retningsgivende næringspolitikk», angi «samfunnsoppdrag» eller «missions» som så det offentlige, bedrifter og sivilsamfunnet skal jobbe sammen om å nå. Nagell mener det ikke går an å basere seg på at markedet skal ordne opp. Da ville markedet ha ordnet dette for lenge siden, skriver hun.

Jeg kjenner ingen som tror at markedet vil løse klimaproblemene uten at det innføres et system hvor forurenser betaler. Dette er et virkemiddel som spiller på markedet, og som er kjernen i planen «Fit for 55» som EU-kommisjonen lanserte 14. juli. Hovedelementet i planen er en styrking og utvidelse av kvotesystemet for utslipp.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa følgende ved lanseringen: «CO2 må ha en kostnad for å stimulere rene teknologier. Det er et markedsbasert og sosialt system. Vi vet at det virker. Det har allerede ført til reduksjon i utslippene fra industri og energiproduksjon.»

Det Kommisjonens president her sier er jeg helt enig. Det er dette jeg og mange andre mener må være hovedvirkemidlet for å nå klimamålene. CO2 prising var også kjernen i regjeringens klimamelding, men det ble vannet noe ut av flertallet på Stortinget. CO2-prising og kvotehandel er veldig konkret og effektivt i motsetning til det diffuse Nagell angir.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 20.7.21.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?

EU og EØSNæringspolitikk

Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.

EU og EØSNæringspolitikk

Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.

NæringslivNæringspolitikk