Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
https://www.istockphoto.com/
Innovasjon og entreprenørskap

Norske eiere er ikke skurker

Svært lave renter har ført til at formuesverdiene har økt kraftig, det samme har aksjeverdiene. Det er lenge siden boligkrakket på begynnelsen av 1990-tallet, men krakk i aksjemarkedene kan komme, og renten kan stige igjen. Da vil mange av holdingselskapene tape penger, og verdiene vil reduseres. Det er kanskje bra for den målte ulikheten, men det er  ikke bra for Norge.

Mathilde Fasting

Publisert: 4. september 2021

DN har i flere uker hatt oppslag om aksjonærmodellen, fritaksmetoden og formuesskatten. Senest tirsdag 31.8. skriver kommentator Terje Erikstad og sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, hvert sitt innlegg som synes å ta til orde for at aksjonærmodellen må skrotes. Norge er et «skatteparadis», og personer som har som det Bjørnstad kaller private holdingsselskaper, bruker dem som sin egen bukselomme.

I 2004 ble aksjonærmodellen med fritaksmetode innført i Norge. Før dette tidspunktet var utbytter til privatpersoner skattefrie. Samtidig skulle formuesskatten gradvis avvikles, noe den ikke ble.

Provenyet fra eierbeskatningen var da 3,1 milliarder 2021-kroner. I dag er det samlede provenyet fra eierbeskatningen i Norge, det vil si utbytteskatt og formuesskatt på arbeidende kapital, 29,2 milliarder kroner. Dersom Arbeiderpartiet kommer i regjering med Senterpartiet, vil provenyet øke til rundt 35 milliarder kroner, dersom de to partiene når frem med de endringene de har skissert i sine alternative statsbudsjetter for 2021. Blir de avhengige av Rødt og SV, kan tallet godt komme over 40 milliarder kroner.

Norge er ett av tre vestlige land i OECD som har formuesskatt, men alle landene i Vest-Europa har aksjonærmodeller med fritaksmetoder. Prinsippene er de samme for beskatning av aksjonærer og selskaper, selv om selskapsskatt, utbytteskatt og kapitalbeskatning varierer og det finnes unntak i flere av landene. Tanken er at penger som tjenes i selskaper, beskattes i det enkelte selskapet, og at så lenge pengene ikke tas ut på privat hånd, kan kapital tas ut og inn av selskaper i en holdingstruktur. Dette var også meningen da modellen ble innført. Det var bedre at overskudd ble investert i næringsvirksomhet og aksjer enn at de ble tatt ut til privat forbruk.

Når det så insinueres at private goder, som hus og hytter, nå kjøpes av holdingselskaper, og at aksjonærer benytter dette privat uten å betale skatt, er det i tilfelle noe som bør meldes til Kemneren. Det er ikke lovlig, og fordelene ved å benytte firmagoder privat skal beskattes.

De som vil endre aksjonærmodellen og fritaksmetoden, som sikrer at man unngår dobbeltbeskatning, bør tenke seg grundig om. Siden dette ble innført, har norsk næringsliv stort sett gått bra, bortsett fra under finanskrisen og, for deler av næringslivet, under pandemien. Det betyr at bedriftene stort sett har tjent penger. Men å ha et holdingselskap er ikke ensbetydende med å ha en sparegris som alltid vokser. Det går også an å tape penger.

Svært lave renter har ført til at formuesverdiene har økt kraftig, det samme har aksjeverdiene. Det er lenge siden boligkrakket på begynnelsen av 1990-tallet, men krakk i aksjemarkedene kan komme, og renten kan stige igjen. Da vil mange av holdingselskapene tape penger, og verdiene vil reduseres. Det er kanskje bra for den målte ulikheten, men det er  ikke bra for Norge.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 2. september 2021.

Publisert: 14. desember 2021
Eierskap Økonomiske forskjeller
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Mathilde Fasting

Norske eiere tar ut over dobbelt så mye utbytte

Hvorfor skal norske eiere ta ut opp til 2,5 ganger så mye utbytte fra sine selskaper som utlendinger, når de er mindre lønnsomme?
NæringslivØkonomiSkatt og avgifter
arbeid
Mathilde Fasting

Formuesskatten doblet fra i fjor – rammer norske arbeidsplasser

Formuesskatteregningen er doblet siden i fjor, til 14 milliarder kroner i år. Det rammer arbeidsplasser i bedrifter der eierne stort sett har moderat eller lav ligningsformue.
NæringslivFormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
statistikk
Steinar Juel

SSB-rapporten om ulikhet – igjen

Rapporten heter «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», og i mediene og av politikere ble den fremstilt som en fasit. Jeg har ikke registrert at forskerne har korrigert dette bildet.
ForskningUlikhet
stat moral lov
Kristin Clemet

Vi trenger ikke en moraliserende stat

Moralsk kritikk bør primært formuleres av sivilsamfunnet. En moraliserende stat vil i verste fall undergrave respekten for statens viktigste oppgaver, som blant annet er å lage lover og regler.
Likestilling og feminismeNæringsliv
Statistikk Entreprenør
Steinar Juel

SSB og forskning på ulikhet

Innlegget fra SSB-forskerne omgår det jeg undret meg over.
ØkonomiUlikhet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo