Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Offentlige utgifter

Seks grunner til at privat sektor er viktig

Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 31. august 2021

Tall fra SSB, samlet i et nytt Civita-notat, viser at netto 89 prosent av de nye arbeidsplassene siden 2008 kom i offentlig sektor. Kun 11 prosent kom i privat sektor. Dette er svært ulikt dagens arbeidsmarked, der rundt syv av ti jobber i privat sektor, og bare tre av ti jobber i offentlig sektor.

Dersom andelen i privat sektor hadde vært like høy i 2020 som i 2008, hadde 95.000 av de som i dag jobber i offentlig sektor, i stedet jobbet i privat sektor. 95.000 er omtrent det samme som antall sysselsatte i Kristiansand og Tromsø til sammen.

Sagt på en annen måte: I årene 2008-2020 gikk tilsvarende alle arbeidstakerne i Kristiansand og Tromsø fra privat til offentlig sektor.

Fortsetter denne utviklingen vil arbeidsmarkedet endres radikalt. At vi får stadig flere eldre og pleietrengende i årene som kommer, gjør det enda vanskeligere å bremse trenden.

Men hvorfor bør vi bry oss om dette, og hva risikerer vi å miste når privat sektor blir stadig mindre?

Jeg vil nevne seks grunner til at en sterk og mangfoldig privat sektor er viktig.

  1. Privat sektor består av bedrifter som konkurrerer i markedet. Denne konkurransen fremmer innovasjon og produktivitetsvekst, som gjør oss alle rikere, og dermed bedre i stand til å ta vare på de svakeste i samfunnet. Når offentlig sektor fortrenger privat sektor, blir det færre bedrifter som konkurrerer og innoverer.
  2. Privat sektor sikrer risikospredning og hindrer sløsing. Når investeringsbeslutninger gjøres av mange enkeltpersoner i hele landet, sikrer vi at risikoen spres på de som har vilje og evne til å ta den. I stedet for skattepenger, satses egne penger, som sikrer kritisk vurdering, og dermed mindre sløsing.
  3. Jobbene i privat sektor skapes, opprettholdes og videreutvikles i markedet, og de er derfor lønnsomme for samfunnet. Jobbene i offentlig sektor vedtas og opprettholdes av politikere, og er ikke utsatt for konkurranse, så det er vanskeligere å bedømme om de er lønnsomme.
  4. Et mangfold av ulike private bedrifter sikrer valgmuligheter for arbeidstakere. Flere alternative arbeidsgivere øker sannsynligheten for å finne en jobb man trives godt i, og gir arbeidstakere muligheten til å velge bort arbeidsplasser de ikke trives i.
  5. Private bedrifter bedrer det offentlige tilbudet gjennom konkurranse og samarbeid. Der det offentlige og det private konkurrerer, kan det offentlige dra nytte av den kontinuerlige prøvingen og feilingen som foregår i det private. Dermed kan det offentlige lære og innovere, uten å ta den risikoen som de private aktørene tar. Det offentlige kan også samarbeide direkte med det private, ved å kjøpe spesialiserte tjenester på time- og prosjektbasis. Dermed bedres det offentlige tilbudet, samtidig som ressursbruken holdes fornuftig.
  6. Privat sektor sprer og desentraliserer makt og beslutninger. Enkeltpersoner påvirker privat sektor hver dag, gjennom valgene som gjøres med lommeboka. Tilbudet formes i tråd med hva folk ønsker å betale for. Enkeltpersoners påvirkning på offentlig sektor er langt mindre. Man kan stemme én gang hvert andre år, og mellom valgene er makten delegert til de relativt få som er politikere og byråkrater.

Dess mindre privat sektor blir, dess færre av disse fordelene får vi. Endringene skjer gradvis og umerkelig, og privat sektor har krympet under både borgerlige og rødgrønne regjeringer. For å snu dette må veksten i offentlig sektor bremses, slik at privat sektor får plass til å utfolde seg.

Verken regjeringen eller venstresiden går til valg på å kutte i offentlige utgifter, men venstresiden lover både økte offentlige utgifter og høyere skatter. Økte utgifter betyr flere offentlige ansatte for å administrere utgiftene. Høyere skatter svekker kjøpekraften til husholdningene i privat sektor, og gjør det mindre lønnsomt å drive bedrift.

Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.

Innlegget er publisert i Nettavisen 29.8.21. Se også:

Hvorfor trenger vi en sterk privat sektor?

Publisert: 14. desember 2021
Næringslivet Offentlig sektor Offentlige utgifter
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
Strømkabler, fjellet, Rauland
Mats Kirkebirkeland

Risiko i Statkraft

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
sveits
Steinar Juel

Ingen skam å snu – heller ikke for Vedum

Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.
FormuesskattSkatt og avgifter
Sveits fjell
Mathilde Fasting

Ikke skatteavtalen med Sveits som er problemet

Det er verdiskaping og rammebetingelsene i Norge som er problemet nå, ikke skatteavtalen Norge har med Sveits.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
Mats Kirkebirkeland

Har finansbyråden lest rapporten?

De mange enkelteksemplene viser at Oslo kommune har et stort forbedringspotensial.
Offentlige utgifter
Oslo Holmenkollen
Mats Kirkebirkeland

Liste over mulig sløsing i Oslo kommune

Her har vi samlet noen av sakene som har dukket opp etter at Mats Kirkebirkelands rapport om sløsing i Oslo kommune ble publisert i februar 2023.
Offentlige utgifterØkonomi

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo