Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Seks grunner til at privat sektor er viktig

Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 31. august 2021

Tall fra SSB, samlet i et nytt Civita-notat, viser at netto 89 prosent av de nye arbeidsplassene siden 2008 kom i offentlig sektor. Kun 11 prosent kom i privat sektor. Dette er svært ulikt dagens arbeidsmarked, der rundt syv av ti jobber i privat sektor, og bare tre av ti jobber i offentlig sektor.

Dersom andelen i privat sektor hadde vært like høy i 2020 som i 2008, hadde 95.000 av de som i dag jobber i offentlig sektor, i stedet jobbet i privat sektor. 95.000 er omtrent det samme som antall sysselsatte i Kristiansand og Tromsø til sammen.

Sagt på en annen måte: I årene 2008-2020 gikk tilsvarende alle arbeidstakerne i Kristiansand og Tromsø fra privat til offentlig sektor.

Fortsetter denne utviklingen vil arbeidsmarkedet endres radikalt. At vi får stadig flere eldre og pleietrengende i årene som kommer, gjør det enda vanskeligere å bremse trenden.

Men hvorfor bør vi bry oss om dette, og hva risikerer vi å miste når privat sektor blir stadig mindre?

Jeg vil nevne seks grunner til at en sterk og mangfoldig privat sektor er viktig.

  1. Privat sektor består av bedrifter som konkurrerer i markedet. Denne konkurransen fremmer innovasjon og produktivitetsvekst, som gjør oss alle rikere, og dermed bedre i stand til å ta vare på de svakeste i samfunnet. Når offentlig sektor fortrenger privat sektor, blir det færre bedrifter som konkurrerer og innoverer.
  2. Privat sektor sikrer risikospredning og hindrer sløsing. Når investeringsbeslutninger gjøres av mange enkeltpersoner i hele landet, sikrer vi at risikoen spres på de som har vilje og evne til å ta den. I stedet for skattepenger, satses egne penger, som sikrer kritisk vurdering, og dermed mindre sløsing.
  3. Jobbene i privat sektor skapes, opprettholdes og videreutvikles i markedet, og de er derfor lønnsomme for samfunnet. Jobbene i offentlig sektor vedtas og opprettholdes av politikere, og er ikke utsatt for konkurranse, så det er vanskeligere å bedømme om de er lønnsomme.
  4. Et mangfold av ulike private bedrifter sikrer valgmuligheter for arbeidstakere. Flere alternative arbeidsgivere øker sannsynligheten for å finne en jobb man trives godt i, og gir arbeidstakere muligheten til å velge bort arbeidsplasser de ikke trives i.
  5. Private bedrifter bedrer det offentlige tilbudet gjennom konkurranse og samarbeid. Der det offentlige og det private konkurrerer, kan det offentlige dra nytte av den kontinuerlige prøvingen og feilingen som foregår i det private. Dermed kan det offentlige lære og innovere, uten å ta den risikoen som de private aktørene tar. Det offentlige kan også samarbeide direkte med det private, ved å kjøpe spesialiserte tjenester på time- og prosjektbasis. Dermed bedres det offentlige tilbudet, samtidig som ressursbruken holdes fornuftig.
  6. Privat sektor sprer og desentraliserer makt og beslutninger. Enkeltpersoner påvirker privat sektor hver dag, gjennom valgene som gjøres med lommeboka. Tilbudet formes i tråd med hva folk ønsker å betale for. Enkeltpersoners påvirkning på offentlig sektor er langt mindre. Man kan stemme én gang hvert andre år, og mellom valgene er makten delegert til de relativt få som er politikere og byråkrater.

Dess mindre privat sektor blir, dess færre av disse fordelene får vi. Endringene skjer gradvis og umerkelig, og privat sektor har krympet under både borgerlige og rødgrønne regjeringer. For å snu dette må veksten i offentlig sektor bremses, slik at privat sektor får plass til å utfolde seg.

Verken regjeringen eller venstresiden går til valg på å kutte i offentlige utgifter, men venstresiden lover både økte offentlige utgifter og høyere skatter. Økte utgifter betyr flere offentlige ansatte for å administrere utgiftene. Høyere skatter svekker kjøpekraften til husholdningene i privat sektor, og gjør det mindre lønnsomt å drive bedrift.

Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.

Innlegget er publisert i Nettavisen 29.8.21. Se også:

https://civita.no/publikasjon/hvorfor-trenger-vi-en-sterk-privat-sektor

Publisert: 14. desember 2021
Næringslivet Offentlig sektor Offentlige utgifter
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo