EU og EØS
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
En deltidsansatt som betales overtid for utført mertid, vil oppnå en høyere gjennomsnittlig timelønn enn en fulltidsansatt uten overtid.
EU og EØSArbeid og sysselsetting
I EUs venterom
EU må bli større for å sikre Europas posisjon i verden. Nye medlemmer bør inn før 2030, sier EUs utenrikssjef. Men de offisielle søkerlandene er lite populære – og drømmekandidaten Norge vil ikke.
EU og EØS
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen
BREV nr. 76
America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter, blant annet ved å vri handelsstrømmer. Dette kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak fra andre stater. Handelspolitikk har i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner.
HandelEU og EØS
America first-politikken påvirker nå internasjonal handel på flere måter, blant annet ved å vri handelsstrømmer. Dette kan utløse behov for handelspolitiske mottiltak fra andre stater. Handelspolitikk har i denne sammenheng fått stor oppmerksomhet. Et norsk EØS-aspekt kan gi grunnlag for noen refleksjoner.
Norge og EU
EU er blitt både innenriks- og sikkerhetspolitikk. Det må få konsekvenser for valgåret 2025.
Norge bør søke medlemskap i EU
Rogaland er Norges fjerde største eksportfylke, og det er til EU eksporten av varer og tjenester går.
EU og EØS
Jan Christian Vestre vil ha EU-debatt med innestemme
Næringsminister Jan Christian Vestre har gått fra nei til tja til EU. Han mener EØS-avtalen er Norges viktigste avtale og vil ha en debatt om Norges forhold til EU – med innestemme.
EU og EØS
publikasjoner
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?
Økonomi og velferdEU og EØS
Den onde sirkelen i Norges EU-samarbeid
EØS er mer krevende å håndtere i dag, samtidig som Norges forvaltning av avtalen har blitt dårligere. Etterslepet kan skyve Norge lenger ut på siden av EU-samarbeidet. Er vi tjent med det?
EU og EØS
Norge mellom stormakter: Handelspolitiske utfordringer i en ny verdensorden
Når USA utfordrer det multilaterale handelssystemet og EU vurderer mottiltak, settes Norges posisjon utenfor EUs tollunion på prøve. Er tiden inne for å revurdere vårt forhold til EU?
HandelPolitikk og samfunnUSAEU og EØS
EØS-avtalen i 2025: Demokratisk forankring eller demokratisk underskudd?
EU blir stadig mer integrert og lager politikk på flere områder enn da Norge signerte EØS-avtalen i 1994. Hvordan påvirker dette oss?
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge
EUs rolle på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området er blitt langt viktigere. Hvordan vil endringene i det nordiske og europeiske forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet påvirke Norges posisjon?
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Hvorfor bør Norge søke medlemskap i EU?
Norge deltar ikke i de politiske beslutningsprosessene i EU hvor alle lover og regler blir bestemt, vi bare tilpasser oss endringene. Er det en akseptabel situasjon for Norge, eller er vi bedre tjent med et medlemskap i EU, som også gir politisk innflytelse?
Demokrati og rettigheterEU og EØS
Liberale partier i Europa
I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?
IdeerUtenrikspolitikkEU og EØS
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
Utfordrer EØS lokaldemokratiet?
I dette notatet ser vi nærmere på hvordan EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret i Norge.
DemokratiEU og EØS
Handlingsrommet i EØS-avtalen: Bør det brukes i større grad?
Det kommer stadig krav om at Norge må bruke «handlingsrommet» i EØS-avtalen. Men hva innebærer det? Dette notatet ser på mulighetene for å føre en aktiv europapolitikk.
EU og EØS
kontakt
Jan Erik Grindheim
Professor i statsvitenskap (deltid) Institusjoner og forvaltningHandelNorsk politikkPolitikk og samfunnEU og EØS
90 91 99 39
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Per Christiansen
Jurist (deltid)
[email protected]
Kjetil Wiedswang
Kommentator (DELTID)
[email protected]
Mer innen EU og EØS
EU startet med Schuman-erklæringen, 1950
BREV nr. 40
Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
EU og EØS
Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
Europakommisjonen
BREV nr. 39
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
EU og EØS
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
Uenighetene i EØS-utredningen sier noe viktig om norsk EU-debatt
På mange måter speiler særmerknadene i EØS-utredningen viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.
EU og EØS
Ungarn, en illiberal stat i EU
BREV nr. 38
Den ungarske regjering har fra 2010 utviklet en illiberal stat. Dette skjer i strid med Ungarns forpliktelser i EU. Denne utvikling har ført til stadig dårligere forhold mellom Ungarn og EU.
InternasjonaltEU og EØS
Den ungarske regjering har fra 2010 utviklet en illiberal stat. Dette skjer i strid med Ungarns forpliktelser i EU. Denne utvikling har ført til stadig dårligere forhold mellom Ungarn og EU.
Franske atomvåpen og EU
BREV nr. 37
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.
Har EU-samarbeidet et ‘sluttmål’?
BREV nr. 36
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
EU og EØS
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Tredve år med EØS-avtalen
BREV nr. 35
Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
EU og EØS
Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?
Euroen blir en god løsning – i fremtiden
Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.
PengepolitikkEU og EØS
Kronen og regneenheten ECU
BREV nr. 34
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
PengepolitikkEU og EØS
Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.
Kan Norge bruke euro?
Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Brexit og irsk samling
BREV nr 33
Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020.
InternasjonaltEU og EØS
Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020.
Kan en stat utenfor EU bruke euro?
BREV nr. 32
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
PengepolitikkEU og EØS
Utgangspunktet er at bare medlemsstater kan bruke EUs felles valuta. Stater utenfor EU har likevel i noen tilfelle knyttet sitt pengesystem til en fastsatt eurokurs eller til bruk av euroen. Eksemplene er neppe så aktuelle for Norge.
EUs formannskap
BREV nr. 31
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
EU og EØS
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
EU-statene og Russland
BREV nr. 30
EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
InternasjonaltEU og EØS
EU-statene trenger å kunne reagere samordnet mot Russlands angrep på Ukraina. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak må imidlertid vedtas enstemmig. Dette er vanskelig med EU-statenes ulike holdninger til Russland. Utnyttelse av stemmekravet gjør ikke situasjonen bedre.
Ytre høyre kan rykke inn i regjeringskontorene i Frankrike, men holdes utenfor makten i Europaparlamentet
Frankrikes president Emanuel Macron har skrevet ut et nyvalg der resultatet kan bli at Frankrike for første gang får en statsminister fra ytre høyre. Samtidig ser det ut til at ytre høyre fortsatt kan holdes utenfor makten i Europaparlamentet.
InternasjonaltPopulismeEU og EØS
Sentrum holder i EU, men ytre høyre har momentum nasjonalt
Om de forblir fragmentert, vil ikke høyrepopulistene få noen makt. Første sted å se om det endrer seg, er Frankrike.
InternasjonaltPopulismeEU og EØS
Om EU-domstolens rolle
BREV nr. 29
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.
Unge europeere beveger seg mot populistene
Den mye omtalte høyrebølgen i Europa er langt mer kompleks enn mange tror.
DemokratiPopulismeEU og EØS
Svenske tilstander i Europaparlamentet
Det finnes ingen enkel løsning på dilemmaene høyrepopulistenes fremgang medfører i EU.
PopulismeEU og EØS
Luxemburg og EU: pengevesenet
BREV nr. 28
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
PengepolitikkEU og EØS
Luxemburg er en liten stat med en åpen økonomi, som trives godt i EU. Det er det gode grunner for. Situasjonen kan kanskje passende illustreres ved landets pengevesen.
EU demokratiseres, Norge marginaliseres
Neste helg skal det velges nytt Europaparlament. Hvorfor er ikke norske medier opptatt av hvordan det vil kunne gå? Dette er et valg som har direkte betydning for hvilke lover og regler som kan bli gjeldene her til lands i årene som kommer.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Er EU virkelig i dyp krise?
Jan Erik Grindheim kritiserer oppslag i Aftenposten.
EU og EØS
Høyrepopulistene kommer, og EU gruer seg
Skandaler, indre splid og politisk bagasje vil gjøre det vanskelig å samarbeide med ytre høyre i Europaparlamentet. Men denne gruppen vil trolig bli enda mektigere etter neste ukes EU-valg.
DemokratiPopulismeEU og EØS
Østerrike-Ungarn og EU
BREV nr. 27
Østerrike og Ungarn var to statsdannelser fra middelalderen som før første verdenskrig organiserte et europeisk mangfold i et dobbeltmonarki. Det levde imidlertid ikke opp til samtidens krav, og statsdannelsen brøt sammen i verdenskrigen.
InternasjonaltEU og EØS
Østerrike og Ungarn var to statsdannelser fra middelalderen som før første verdenskrig organiserte et europeisk mangfold i et dobbeltmonarki. Det levde imidlertid ikke opp til samtidens krav, og statsdannelsen brøt sammen i verdenskrigen.
Om Europaparlamentet og valget 2024
BREV nr. 26
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
InternasjonaltEU og EØS
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
Demokrati i EØS og i EU
BREV nr. 25
Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati.
DemokratiEU og EØS
Demokratiet i Norge fungerer godt, men kan likevel forbedres. Norge må i EØS følge EUs lovgivning, som vi bare i liten grad kan påvirke. Ved norsk EU-medlemskap ville Norge derimot delta i EUs demokrati.
Om den norske krone og euroen
BREV nr. 24
Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn.
PengepolitikkEU og EØS
Norges økonomiske forbindelser med andre land er overveiende knyttet til eurosonen. Stabile valutakurser mellom den norske krone og euro gir trygghet i disse økonomiske forbindelser. Men andre hensyn kan også komme inn.
EØS-utredningen: Hva er neste skritt?
Om det er én ting som kommer ut av EØS-utredningen, må det være at Norge har to alternativer: Beholde EØS-avtalen eller melde seg inn i EU.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Norge og Fellesmarkedet – folkeavstemningen 1972
BREV nr. 23
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
EU og EØS
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
EØS: Erfaringer og alternativer
BREV nr. 22
Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer.
EU og EØS
Utredningen om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen foreligger nå. Den gir tydelige konklusjoner, men dessuten en rekke anbefalinger om forbedringer.
Europeiske småstater og EU
BREV nr. 21
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
InternasjonaltEU og EØS
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
Et «Hamiltonian moment» i EU?
BREV nr. 20
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
EU og EØS
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Sveits og EU
BREV nr. 19
Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt.
InternasjonaltEU og EØS
Sveits har valgt sin egen vei overfor EU. Den tosidige tilknytning har vært strevsom, tatt tid og er ennå ikke stabil. Forholdet er snarere preget av motsetninger på flere felt.
Norge bør søke medlemskap i EU
Rogaland er Norges fjerde største eksportfylke, og det er til EU eksporten av varer og tjenester går.
EU og EØS