Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Sløsing i offentlig sektor i Trondheim
Hva er egentlig sløsing? Sløses det mye i offentlig sektor? Hvordan kan vi forhindre og redusere sløsing?
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Myten om norsk ungdoms annerledeshet
NRK går i «bekreftelsesfellen» når de skriver om ungdom og deres klimaengasjement og motstand mot norsk olje og gass. Det er en myte at norsk ungdom er så annerledes fra befolkningen for øvrig.
Politikk og samfunnKlima og miljø
Hjelp til selvhjelp: en ny økonomisk velferdsmodell
Vi etterlyser en åpen nysgjerrighet og en tverrpolitisk vilje til å se etter nye ideer som kan være med på å forbedre det samlede velferdssystemet vårt
Trygder og pensjonerVelferdsstaten
Urovekkende svar fra Toppe og Andersland
Det offentlige skal selvsagt ha kontroll med og ansvar for barnevernssektoren. Men la den private kapasiteten bidra til å løse systemkrisen,
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Folk vil ha den hjelpen de trenger
Analyseselskapet Kantars årlige helsepolitiske barometer viser at velgere i alle partier etterlyser tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Blind ideologi koster norsk barnevern svært dyrt
Innlegg av Oda Oline Omdal.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Troen alene frelser oss ikke fra klimaendringene
Debatten om klimatiltak får for ofte en nærmest religiøs karakter.
Klima og miljø
Truer USA og EU arbeidet for en friere verdenshandel?
Siden 1995 har WTO arbeidet med å bygge ned handelsbarrierer mellom dagens 164 medlemsland, deriblant Norge. Hvor står dette arbeidet i dag?
HandelInternasjonal økonomi
Distriktene rammes når næringslivet kveles
Hvis gründere kveles, kan hele næringslivet kveles, spesielt i distriktene. Og dagens skattetrykk kan føre yngre gründerne til Sveits.
NæringslivNæringspolitikk
Gammel velferd
Ivaretakelse av en befolkning som blir stadig eldre, er den største oppgaven vårt velferdssystem står overfor.
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd
Regjeringsskapt krise i barnevernet
Det er store problemer i barnevernet, og regjeringen har en god del av skylden.
VelferdsstatenPrivate i velferden
En nordisk dimensjon uten Norge?
Et samlet Norden i Nato bør føre til et samlet Norden i EU.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Marsdal er forvirret
At jeg, som økonom i Civita, er mot subsidiering av nye store industriprosjekter, mens NHO er for statlig støtte, skaper hodebry for Magnus Marsdal, lederen av tankesmien Manifest.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Venstresiden fører en politikk som flertallet av befolkningen er uenig i
Kommersielle bygger ned sin kapasitet, og offentlige institusjoner greier ikke å kompensere for det. Dette går utover de mest sårbare i samfunnet vårt.
Private i velferden
Kan Norge bli et enda friere, rikere og likere land?
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det blant annet bidratt merkbart til å styrke konkurransen i norsk økonomi.
Økonomi og velferd
Snarveier til å tjene penger blir utnyttet
Manifest Analyse kritiserer godtgjørelsene i Freyr, men støtter samtidig en politikk som legger til rette for tilkarring og urettmessig gevinst.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Peggy Hessen Følsvik risikerer å ødelegge trepartssamarbeidet
En LO-leder som opptrer som partipolitisk aktivist skaper en ubalanse i forholdet mellom partene i arbeidslivet. Kan NHO leve med den ubalansen?
Økonomisk politikk
Monopolprofitt er aldri greit
Et svar til LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad om velferdstjenester.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Folket er uenig med venstresiden
Over halvparten av de spurte ønsker like mange eller flere kommersielle innslag i alle de nevnte velferdstjenestene unntatt barnevern.
Private i velferdenØkonomi og velferd
Folket er uenig med venstresiden, ifølge en ny undersøkelse fra venstresiden
Norsk venstreside ønsker at en langt mindre andel av velferden skal leveres av private kommersielle aktører. Høyresiden ønsker stort sett at det skal være som nå. En ny undersøkelse viser at flest er enige med høyresiden.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Flisespikkeri om offentlig sektor
Jeg er opptatt av det bidraget privat sektor gir til innovasjon, produktivitetsutvikling, mangfold og maktbalanse.
Økonomisk politikk
Hvorfor er privat sektor viktig?
Her er noen viktige grunner.
NæringslivNæringspolitikk
Evig og tro til Arbeidslinja faller!
Bærekraften i velferdsstaten avhenger av at så mange som mulig klarer seg som selvforsørget i jobb. Det er på tide å se med nye øyne på hele velferdssystemet samlet, og se om vi kan løse våre utfordringer bedre enn i dag
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Oversikt over reform- og policyforslag fra Civitas ansatte
Her finner du en enkel oversikt over reformer og tiltak foreslått av Civitas ansatte siden 2016.
IdeerØkonomi og velferd
Hvilken lut vil Dagsavisen bruke i offentlig sektor?
Dagsavisen er begeistret for regjeringens forslag til kjønnskvotering til styrene i 20.000 private aksjeselskaper.
Likestilling og feminismeNæringsliv
Private aktører er et naturlig innslag i vår moderne velferdsstat
Den norske velferdsstaten har en lang tradisjon for pragmatiske løsninger mellom det offentlige og det private – men velferdssabotørene vil bytte pragmatismen ut med ideologi.
Private i velferden
Vi må faktisk stimulere mennesker til å jobbe
Arbeidslinjedebatten burde hovedsakelig handle om prioriteringer og samfunnsøkonomi. Krav må stilles, men på en hensiktsmessig og human måte. Da er det lite konstruktivt å anklage noen for å ville «plage» dem som mottar ytelser.
Arbeid og sysselsetting
Staten har stor makt i Norge
SV og Rødt ønsker å gjøre staten enda mektigere. Jeg synes det er bekymringsfullt.
Finanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Offentlig sektors andel av BNP
Kristin Clemet svarer Torbjørn Eika.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Med vestlig støtte vil den ukrainske krigsøkonomien seire over den russiske
Mens Ukraina er inne i sitt andre år med krigsøkonomi, har Kreml fremdeles ikke omdannet det russiske samfunnet til en krigsøkonomi. Men det betyr ikke nødvendigvis at Russland har en fordel.
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferdForsvar og sikkerhet
Velferdssabotørene
Sabotasjen av landets velferdstjenester føres fra venstresiden – og høyresiden mangler mot.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Krigsøkonomien i praksis
Krigsøkonomi er egentlig en form for planøkonomi, men det betyr ikke at i en krigsøkonomi er markedsbaserte og liberale demokratier svakere enn i autoritære stater. Snarere tvert imot.
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Den største misforståelsen om Adam Smith
Adam Smiths opplysning innvarslet en ny tidsepoke, en industriell revolusjon og fremveksten av det moderne Vesten, veiledet av «the liberal plan of equality, liberty and justice» – en agenda med varig gyldighet.
LiberalismeØkonomi og velferd
Bjerksund og Schjelderup villeder
Tittelen på Bjerksund og Schjelderups opprinnelige innlegg var «Lavere skatt for bedriftseiere nå enn under Stoltenberg», og de viste deretter til «en typisk investor med stor formue i et heleid, unotert selskap».
FormuesskattSkatt og avgifter