Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
buss
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Gratis kollektiv­transport, men til hvilken pris?

Hvem må ta kon­sek­vensene av til­tak som ikke fungerer?

Henrik Lerstøl Bjørøen

Publisert: 30. august 2023

Når et politisk vedtak koster 200 millioner kroner, bør det være forankret i erfaringer som viser oss at det fungerer. Hvis ikke risikerer det å fremstå populistisk. Spesielt når tiltaket innebærer å gi gratis goder til velgere rett før en lokalvalgkamp.

Ved å innføre gratis kollektivtransport har Stavangers kommunestyre blitt beskyldt for valgflesk. Hadde vi bare hatt empiri som indikerte at gratis kollektivtransport er et effektivt klimatiltak, og at det faktisk får folk til å parkere bilen, ville disse anklagene være lettere å avvise.

Dessverre viser erfaringene med gratis kollektivtjenester i Norge og internasjonalt at de i liten grad lokker bilister over til offentlig transport. Det fremkommer i et nytt Civita-notat.

Fra sykkel og gange til buss

Det best dokumenterte eksemplet har vi fra Estlands hovedstad, Tallinn, hvor det har vært gratis kollektivtransport siden 2013. Her har bilbruk blitt redusert med rundt 5 prosent, mens den gjennomsnittlige avstanden kjørt har økt markant, noe som resulterer i en økning i antall bilkilometer på 31 prosent. 

Tiltaket har også gitt økt bruk av kollektivtransport, men de nye passasjerene består av 30–40 prosent tidligere syklister og 35–50 prosent tidligere fotgjengere. De samme mekanismene har vært observert i en rekke andre byer og kommuner.

I byer og kommuner som har innført gratis kollektivtransport, er det et gjennomgående trekk at nye passasjerer på kollektivreiser hovedsakelig er tidligere gående og syklister. Når disse velger kollektivtransport fremfor å gå eller sykle, kan det på sikt ha en negativ effekt på folkehelsen.

Erfaringene viser altså ikke at gratis kollektivtransport er en effektiv tilnærming dersom målet er å få bilister til å reise kollektivt.

Ikke god omfordeling

Dette er heller ikke et treffsikkert tiltak for sosial omfordeling – faktisk kan gratis kollektivtransport føre til økt trengsel for passasjerene, noe som særlig påvirker grupper med lav mobilitet.

For å øke sosial mobilitet og livskvalitet for grupper som eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, antyder forskningen at det er mer effektivt med tiltak som spesifikt retter seg mot disse. Det vil med andre ord være mer formålstjenlig å innføre gratis kollektivtransport for enkelte grupper fremfor å vedta det som et universelt tiltak.

Selvsagt er effektiviteten av kollektivtransport avhengig av stedsspesifikke forhold, som befolkningstetthet, geografi og demografi. Stavanger er ikke Tallinn, og vi vet ikke med sikkerhet hvordan dette vil utvikle seg. Den empirien vi har tegner likevel et bilde av at dette med all sannsynlighet er et lite effektivt tiltak.

Pengene kan brukes bedre

200 millioner kroner er en høy pris å betale for et tiltak som risikerer å skape større trengsel, begrenset sosial utjevning og minimal klimaeffekt. Altfor ofte ser vi at våre fellesmidler investeres i politikk som hviler på skjørt faglig grunnlag. Kommunestyrets vedtak er dessverre intet unntak.

Om kommunestyret virkelig ønsker at flere skal reise kollektivt, må det sørge for at kollektivsystemet er attraktivt i utgangspunktet. Her har Stavanger et problem. NAF har konkludert med at Stavangers kollektivdekning er den svakeste blant de 14 største byene i Norge. De 200 millionene kunne vært mer effektivt investert her.

Enkelte har beskrevet kommunens tiltak som modig. At noe er modig innebærer vel at det er forbundet med en viss risiko. Men å tilby gratis kollektivtransport til velgere rett før et valg, fremstår ikke spesielt risikofylt. Fra kommunestyrets ståsted består risikoen hovedsakelig av å bli beskyldt for populisme og valgflesk. Spørsmålet er hvor mange som vil vurdere et slikt vedtak kritisk, og hvor mange som simpelthen vil hoppe på bussen og nyte sin gratisbillett.

Den største risikoen forbundet med dette vedtaket handler ikke om valgkampen til partiene på venstresiden, men at 200 millioner kroner går tapt til et tiltak som ikke fungerer. Og hvem må ta konsekvensene av det?

Innlegget er publisert i Stavanger Aftenblad 28.8.2023.

Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?

les notatet
Publisert: 30. august 2023
Offentlige utgifter Stavanger Kollektivtransport
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo