Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
tromsø
Økonomisk politikk

Sløses det for mye i Tromsø kommune?

Tromsø er en av mange norske kommuner som har slitt med sløsing av skattepenger. Hva kan kommunen gjøre bedre?

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland
Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 18. august 2023

Offentlig sløsing har vært i vinden de siste årene. Mediene har hatt mange saker om offentlig pengebruk som omtales som sløsing, særlig enkelttilfeller. Budsjettsprekker og rådyre prosjekter finnes det flust av. Nettavisen deler årlig ut «sløseriprisen«, sammen med Skattebetalerforeningen.

Tromsø kommune var en av fem nominerte i denne kåringen i 2018 for de mange kostnadssprekkene i Tromsøbadet.

Sløsing i offentlig sektor kan sette sinnene i kok. Det er ikke så rart, pengene som brukes er våre felles midler, og bak skattepenger ligger det mye hardt arbeid. Derfor er det viktig at skattepengene brukes på best mulig vis. Det tærer på tilliten når offentlige midler brukes uforsvarlig. Når det sløses, hadde det vært mulig å produsere mer velferd med de samme ressursene, eller produsere like mye velferd for mindre ressurser.

Det er uansett vanskelig å enes om hva som er sløsing. Noen prosjekter opplever enorme kostnadssprekker, men er tross alt nødvendige. Andre prosjekter er det ikke tverrpolitisk enighet om, og kan derfor oppfattes som sløsing i utgangspunktet. Som regel vil sløsing kunne unngås ved hjelp av bedre økonomisk styring.

I fare for å sparke inn åpne dører må det fremheves at Tromsø kommune tidligere har hatt dårlig økonomisk styring. Blant annet var det for ikke mange år siden en fare for at kommunen skulle havne på den fryktede Robek-listen, ettersom kommunen hadde for slappe budsjettprosesser og overforbruk.

Dette gjenspeiles også i Agenda Kaupangs rangering over Norges best styrte kommuner: Kommuneindeksen. Her rangeres Norges kommune etter kvalitet, kostnader og effektivitet.

Tromsø kommune ligger omtrent på landsgjennomsnittet målt etter de tre nevnte kategoriene. Men dersom man kun ser på de tolv største kommunene har Tromsø nest dårligst score innen kostnader. Kun Oslo scorer lavere på denne rangeringen, men hovedstaden scorer samtidig høyest av de største kommunene innen kvalitet, mens Tromsø (også her) scorer nest dårligst blant de tolv største kommunene.

Det er altså rimelig å anta at Tromsø har et forbedringspotensial i å få mer ut av hver skattekrone.

Sløsing i offentlig sektor er tema for Civita-kveld i Tromsø 23. august. Da skal ordfører-kandidater fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti møtes på Storgata Camping for å diskutere hvordan vi kan få bukt med offentlig sløsing.

Teksten er publisert i Nordnorsk debatt 16.8.2023.

Publisert: 18. august 2023
Offentlige utgifter Tromsø Sløsing i offentlig sektor
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo