Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
AI barnehage
Generert med Midjourney.
Velferdsstaten

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Bruk av private aktører blir problematisert til det parodiske. Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.

Steinar Juel

Publisert: 21. september 2023

I valgkampen vi har bak oss, var bruken av private aktører som tjenesteleverandører innenfor offentlig finansiert velferd et sentralt spørsmål. Problemstillingen ble til tider problematisert til det parodiske. Et godt eksempel på det er Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda, sitt innlegg i DN 7. september. 

Hun mener mangel på informasjon og kunnskap gjør foreldre mindre i stand til å velge barnehage for sine barn, og for eldre og deres pårørende til å velge sykehjem. 

Valgfrihet mellom offentlige, ideelle eller kommersielle leverandører har derfor liten verdi. Hun skriver:

«Det er enkelt å vurdere hvilke varer vi ønsker å kjøpe på butikken og hvilken pris vi er villige til å gi. Vanskeligere er det å bestemme hvilke tjenester som er best for oss som pasient, beboer eller foreldre. Den som velger, har ikke nødvendigvis informasjon om kvalitet eller innholdet i tjenesten. Høy kompleksitet og sårbare brukere gjør dette vanskeligere.»

Gitmarks innlegg bygger på et notat hun har skrevet hos Agenda.Innlegget og notatet oser av mistillit til brukeres evne og vilje til å velge. Notatet forvrenger også valgfrihetens funksjon.

Som forbrukere gjør vi daglig mange valg som er kompliserte, og hvor vi har ufullstendig informasjon. Det skjer når vi skal velge maling, ny vaskemaskin eller ny bil. Vi søker etter informasjon ved å lese tester og omtaler, få råd i butikker og høre på erfaringer fra venner og kjente. Vi forbrukere er også beskyttet av en kjøpslov.

Foreldres valg av barnehage gjøres på grunnlag av ulike ønsker og behov. Noen ønsker at deres barn skal gå i en barnehage med en bestemt profil. Uten private aktører ville vi ikke hatt den bredden av slike tilbud som vi har i dag. Mange foreldre legger stor vekt på geografisk nærhet. Uansett preferanser er alle opptatt av at barnehagen de velger, skal ha god kvalitet.

Informasjon om de aktuelle barnehagene skaffer foreldre seg ved å sjekke barnehagenes renommé, andres erfaringer og foreldreundersøkelser. Tilsvarende søker eldre og pårørende etter informasjon om ulike sykehjem og leverandører av omsorgstjenester. Brukere er beskyttet ved tilsyn, klageordninger og annet.

Tilgjengeligheten av informasjon om kvaliteten på tjenestene fra velferdsleverandørene burde klart vært bedre. Velferdstjenesteutvalget fremhever behovet for systematiske kvalitetsindikatorer. Gitmarks løsning er å fjerne eller redusere valgfriheten, istedenfor å støtte et krav om bedre og lett tilgjengelige indikatorer.

Da jeg for vel 30 år siden bodde i Genève i Sveits, kunne en som pasient velge kirurg ut fra deres cv og erfaringer. Norske pasienters valgmuligheter er ikke spesielt gode, og tilgjengeligheten av informasjon er dårlig. Med bedre informasjon om sykehusenes kvaliteter vil pasienter kunne brukt «kundemakt» til å velge de gode, slik at de middelmådige og dårlige måtte skjerpe seg. Mangel på informasjon er ikke noe argument mot valgfrihet, men et argument for å bedre informasjonstilgangen.

Mer kundemakt til pasientene vil kunne true mindre sykehus med svakere medisinsk kompetanse. Kanskje det er grunnen til lav politisk interesse for kvalitetsindikatorer på sykehusnivå?

Pasienter vil normalt ikke velge sykehus på egen hånd, men i samråd med fastlegen de selv har valgt. De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende, kommersielle aktører innenfor et offentlig fastsatt system. Informasjonen vi baserer oss på ved valg av fastlege, kan også være mangelfull. Jeg har likevel ikke hørt noen ta til orde for å kaste ut de kommersielle fastlegene, eller fjerne retten til å velge.

Gitmark gjør et nummer av at det må være ledig kapasitet for at valgmuligheten skal være reell. Det kan være en må vente litt før en får plass hos ønsket leverandør. Det opplever vi også ofte som forbrukere. Det er heller ikke uvanlig at foreldre først velger en barnehage som har ledig plass, for så å bytte når det blir ledig i den barnehagen de ønsker mest. Det samme gjelder for sykehjem. Den eldre og pårørende er best i stand til å vurdere om det er klokt å ta belastningen med å bytte eller ikke.

Valgfrihet gir høyere behovstilfredsstillelse for brukerne, og konkurranse som bidrar til bedre ressursutnyttelse og høyere kvalitet. Gitmark ser også helt bort fra at stor etterspørsel etter plasser hos bestemte leverandører vil gjøre at de etter hvert øker kapasiteten. Å hemmeligholde «formelen» for god tjenestedrift, som Gitmark er redd for at enkeltaktører skal gjøre, er vanskelig. Tjenesteproduksjon er i sin karakter åpen og godt synlig.

Valgfrihet og konkurranse bidrar til at de beste løsningene vinner frem. Dette bør vi ta vare på for å sikre et effektivt, offentlig finansiert velferdssystem med høy kvalitet.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 19.9.2023.

Publisert: 21. september 2023
Kommersielle aktører Private velferdsleverandører
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
sykdom
Eirik Løkke

Kutt i sykelønn er overmodent 

Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.
VelferdsstatenVelferdstjenester
barnehage, barnehagepolitikk, perler, plastikkperler, aktivitet, barn, barnehagebarn
Aslak Versto Storsletten

Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ

Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.
VelferdstjenesterVelferdsstaten
trygder
Mathilde FastingHege Moen

Målrettet støtte

Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?
VelferdsstatenVelferdstjenester
NAV, arbeid, trygdeordninger, uføre, NAV-systemet
Mathilde FastingHege Moen

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Eldre rullestol omsorg helse
Steinar Juel

Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo