Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Innovasjon og entreprenørskap

Oslos tomme bygg burde huse gründere

Oslo kommune sløser både penger og areal på de mange tomme byggene kommunen eier. Enkelte av byggene burde brukes til å gi gründere og næringsliv møteplasser.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 14. august 2023

Oslo kommune har betydelige eiendomsverdier, men per juni 2022 sto 88 av deres eiendommer med 170 bygninger delvis eller helt tomme. Mange av disse tomme byggene har vært ubrukte i lang tid, har behov for omfattende rehabilitering og er ofte ansett som uegnede for kommunal bruk. Dette viser en gjennomgang utført av kommunerevisjonen.

Oversikten viste at det var 93 eiendommer med ett eller flere ledige bygg. Bygg på 56 av 93 eiendommer hadde stått ledige i over fem år, mens bygg på åtte eiendommer hadde stått ledige i under ett år. Her ligger et massivt ubrukt potensial.

For mange av byggene er det ikke kartlagt behov for vedlikehold, og det foreligger heller ingen plan om å vedlikeholde dem. De står altså helt ubrukt, uten noe plan for hva som eventuelt skal skje med dem.

Dette koster penger for kommunen og det legger beslag på et begrenset gode: Areal.

Verdens ledende gründer-by 

Her må Oslo se til Frankrike og deres «Stasjon F». Den tidligere togstasjonen, som ble åpnet i 2017, er bygget om til verdens største startup-kollektiv og samler nyoppstartede selskaper fra hele verden. I et stort, åpent lokale jobber om lag 1000 bedrifter fra Stasjon F. Bedriftene leier der en glassboks til skarve to tusen kroner i måneden.

Denne satsingen har bidratt til å gjøre Paris til en ledende gründer-by ikke bare i Europa, men i verden.

I 2019 lovet president Macron at Frankrike innen 2025 skulle skape 25 såkalte «enhjørninger», altså nye start-ups som er verdt over en milliard dollar. Dette målet ble faktisk nådd i fjor. Frédéric Mazzella, gründeren bak BlaBlaCar, en tjeneste der folk kan dele bilturer, har sagt at nyutdannede pleide å ville jobbe i store, stabile selskaper. Nå ønsker de å starte sitt eget selskap.

Slike næringsklynger senker terskelen for å komme i kontakt med andre gründere, og det bidrar til å gi tilgang til rimelige lokaler for små bedrifter, ofte enkeltmannsforetak som er helt i startgropen. I Oslo finnes allerede slike steder som for eksempel «Mesh», der det også avholdes en rekke arrangementer.

Men vi trenger flere.

Slik franskmennene har gjort

Å ønske innovasjon velkommen er et gode for samfunnet. Det bidrar til en mer desentralisert økonomi der folk kan diktere egen arbeidshverdag selv. Norge har langt igjen for å bli et godt land å være gründer i.

Å legge til rette for slike gründer-byer krever et godt samspill mellom offentlig og privat, der private initiativer drifter slik som Mesh gjør, og at kommunen er villig til å selge bygg som ikke brukes. Økt tilrettelegging ved å tilby tomme kommunale bygg til startup-kollektiver er et relativt enkelt grep for politikerne i hovedstaden. 

Det sentrale her er at det må foreligge et premiss om at et slikt startup-kollektiv driftes, og aller helst også eies privat, og dermed ikke blir et kommunalt, subsidiert tilbud som utfordrer Mesh og andre som finnes driver med dette fra før.

Å gjøre om ubrukte lokaler slik franskmennene har gjort, er en investering i egen økonomi.

Oslo burde sørge for at det samme gjøres her i stedet for å kaste bort penger på å la ubrukt eiendom råtne på rot. Det er flust av eiendommer og bygninger å velge i, enten om det er Hagegata 30, Sogn VGS eller gamle Grünerløkka sykehjem med sine 8900 kvadratmeter.

Innlegget er publisert i Nettavisen 12.8.2023.

Publisert: 14. august 2023
Gründere Oslo
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.
NæringslivNæringspolitikk
Meningsmåling, Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.
NæringslivNæringspolitikk
Mathilde FastingJan Erik Grindheim

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.
EU og EØSNæringspolitikk
landbruk jordbruk
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Importvernet er en utfordring for jordbruket ved et norsk EU-medlemskap. Vil dette kunne kompenseres med andre former for støtte?
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo