Myten om norsk ungdoms annerledeshet
NRK går i «bekreftelsesfellen» når de skriver om ungdom og deres klimaengasjement og motstand mot norsk olje og gass. Det er en myte at norsk ungdom er så annerledes fra befolkningen for øvrig.
Publisert: 3. august 2023
I helgen publiserte NRK en artikkel om at klima og miljø er den enkeltsaken som faller mest i engasjement hos unge (15-25 år). NRK opplyser blant annet om at 47 prosent av unge oppga et engasjement for klima og miljø i 2021, mens andelen hadde falt til 31 prosent i 2023.
Ifølge NRK viser dette at «unge sitter igjen med følelsen av apati og avmakt knyttet til miljøvern og klima», samt at «nærmere halvparten av respondentene mener at måten myndighetene håndterer klimaendringene på gjør at de har mindre tillit til dem».
I saken intervjuer NRK en «tilfeldig» valgt student som ikke lenger kan huske sist hun «tok til gatene og demonstrerte under klimaparolene», men som uttaler til NRK at «det føles meningsløst å ta fri fra skolen, risikere fraværsgrense og kjempe for klima når vi blir satt på gangen når de viktige beslutningene skal tas».
Den andre som intervjues er en norsk ung klimaaktivist og forfatter som forklarer at de unges synkende klimaengasjement skyldes liten innvirkning på norsk politikk, og hun viser blant annet til at regjeringen nylig ga grønt lys til en rekke nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel.
NRK har hentet data fra en undersøkelse fra Opinion (UNG 2023) som blant annet er basert på kvantitative undersøkelser med over 1000 ungdommer fra hele landet og 90 samtaler med unge.
Rapporten som Opinion har laget, koster 40 000 kroner å få full tilgang til, noe som hindrer meg i å gå dypere inn i datamaterialet, men NRKs vinkling av saken og valg av intervjuobjekter synes tydelig å bekrefte dataene fra Opinion.
Men er det så sikkert at de unges fallende klimaengasjement faktisk skyldes manglende klimatiltak fra norske myndigheters side? Og ikke, for eksempel, endrede sakspreferanser?
I 2021, da de unges klimaengasjement var på topp ifølge Opinions undersøkelse, var det en stor overraskelse at Frp ble det største borgerlige partiet i skolevalget.
FpU, som benyttet slagordet «drill, baby, drill» i forbindelse med skolevalget, bidro blant annet til at Frp fikk en oppslutning 13,9 prosent skolevalget i 2021. Opp fra 8,1 prosent ved skolevalget i 2019.
Til sammenligning fikk MDG en oppslutning i skolevalget på 6 prosent i 2021, en nedgang fra 10,9 prosent i 2019.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Frp – som alle er positive til fortsatt leting og produksjon på norsk sokkel (selv om ungdomspartienes standpunkter fraviker noe fra dette) fikk til sammen 58,8 prosent oppslutning blant landets unge.
For meg synes det som om NRK har gått i bekreftelsesfellen ved valg intervjuobjekter. NRK hadde trolig fått andre (og mer interessante) svar, dersom de ikke hadde valgt å intervjue en klimaaktivist og én «tilfeldigvalgt» Oslo-basert student, som «sverger til vegetarisk kosthold», men som avslører til NRK «at hun nylig smakte kylling for første gang på lenge», «som hun syntes smakte promp».
Hadde det ikke vært mer interessant å høre hva det fallende klimaengasjementet til unge skyldes av en mer gjennomsnittlig norsk ungdom? Eventuelt en ungdom med yrkesfagsbakgrunn?
For eksempel forsvarte ungdomsrepresentanter for Industri Energi og Fellesforbundetat LO skal gå inn for fortsatt oljeleting og utvinning av olje og gass.
Eller en ungdom utenfor storbyene? En ungdom fra distrikts-Norge?
I Møre og Romsdal fikk Frp en oppslutning på 28,8 prosent i skolevalget i 2021, mens MDG hadde en oppslutning på 4,5 prosent i fylket. Selv i Oslo var Frp (7,8 prosent) og MDG (8 prosent) jevnstore i skolevalget i 2021.
Andre undersøkelser viser at de unges motstand mot oljenæringen og fortsatt leting på norsk sokkel trolig er overdrevet.
Ifølge en spørreundersøkelse fra Sentio Reasearch, på oppdrag fra Klassekampen i 2019, mente totalt 49 prosent av de spurte i alderen 18-80 år at «Norge ikke bør la olja ligge». Blant de unge – i alderen 18-22 år – mente hele 58 prosent det samme – altså høyere enn befolkningen generelt.
En annen undersøkelse fra Kantar i 2020 – hvor befolkningen spørres om de er positive til bruken av olje som energikilde – er det også en høyere andel unge som er positive enn befolkningen generelt.
I intervjuet i NRK peker studenten på at årsaken til det fallende engasjementet er sammensatt, og nevner blant annet pandemi, krig, økte priser og vanskelig boligmarked.
Istedenfor å følge opp alle disse interessante sporene, synes det altså som om NRK på forhånd har valgt en vinkling for å forklare tallene fra Opinions undersøkelse.
Dette er synd. Endrende politiske holdninger blant de unge er en svært viktig og interessant politisk indikator som har stor betydning for fremtidige valg og samfunnsutviklingen, og NRK har et viktig samfunnsoppdrag i å opplyse om dette.
Det er derfor synd at NRK – som så mange andre saker om ungdom fra pressen – stadig synes å gå i den samme «bekreftelsesfellen» om at norsk ungdom er annerledes enn befolkningen for øvrig.
Innlegget er publisert i Minerva 1.8.2023.
Relatert
Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken
Den tunge veien tilbake
Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?
Hva britene fikk – og hva de tapte
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
