Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Familiepolitikk og likestilling: Høna eller egget?
"Har familiepolitikken fremmet likestillingen, eller er det likestillingen som har tvunget frem familiepolitiske tiltak? I NNT er det debatt om hvordan forskning på likestilling og familiepolitikk foregår. Den er interessant, fordi den stiller spørsmål ved forskernes bruk av metode, hvilke konklusjoner de trekker på hvilke grunnlag, og hva de mener om effektene av familiepolitikken," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenLikestilling og feminismeVelferdstjenester
Utvikling: Skape – så dele
"Det er begrenset hva vi kan og bør gjøre for å fortelle andre land hvordan de skal skape utvikling. Det er begrenset hva som kan og bør «eksporteres» av norske modeller til et utviklingsland. Dessuten er det begrenset hva vi er villige til å gjøre, dersom det som tjener utviklingslandene, rammer oss selv," skriver Kristin Clemet i en artikkelsamling fra Utenriksdepartementet.
Bistand og utvikling
Ikke bekymret for privatisering
"Det vi diskuterer i Norge er om vi skal ha et system der det offentlige både finansierer, har asvar for og tilbyr tjenestene, eller et system der det offentlige fremdeles finansierer og har ansvaret, men hvor både private og offentlige aktører kan tilby tjenester," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
En blåere norsk modell
"Den norske modellen har aldri har vært en statisk modell - antageligvis er det dynamiske elementet, og det faktum at vi tverrpolitisk har evnet å bli enige om varige reformer, en viktig forklaring på suksessen. Man burde således ikke frykte at reformer truer modellen. Den største trusselen mot den norske modellen er status quo - i frykt for ikke å bli gjenvalgt," skriver Eirik Løkke i BT.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modeller
Snill og slem privatisering
"Svarene i Unios undersøkelse kan tyde på at den massive skremselskampanjen mot privatisering ikke treffer så godt. Det kan hende det skyldes at de fleste vet at det stort sett går bra, selv om kommersielle aktører får spille en rolle, eller til og med når de får dominere," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød hos NRK Ytring.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Formuesskatten svekker bedrifter og arbeidsplasser
"I DN 4.9 bruker Bjørn Sandvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, skattereformforslaget undertegnede publiserte i 2011 som sannhetsvitne for at andre bedriftsskatteletter er å foretrekke fremfor endringer i formuesskatten. Det er en konklusjon som ikke trekkes i vårt forslag til en vekstorientert skattereform," skriver Villeman Vinje.
FormuesskattSkatt og avgifter
Nullskatteytere – et nullproblem
"De aller fleste av nullskatteyterne er pensjonister med en lav pensjon. Det samme er tilfellet med de fleste av de 31.000 potensielle nye nullskatteyterne med formue mellom 0 og 5 millioner kroner, som vi ville fått om formuesskatten ble avviklet. Kun 400 potensielle nullskatteytere har formue over 10 millioner kroner. De fleste av disse er næringsdrivende med store tap i sine bedrifter," skriver Villeman Vinje hos E24.
FormuesskattSkatt og avgifter
Skattelette er sparing
"En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen," skriver Villeman Vinje i Finansavisen.
Økonomisk politikkSkatt og avgifter
Solidariteten og dens fiender
Lars Gauden-Kolbeinstveit svarer Jan Kjærstad på Aftenposten.no: "En sentral myte om økonomi er at det å drive næringsvirksomhet – og tjene penger – ikke kan kombineres med andre verdier. Private aktører som vil drive et sykehjem, ønsker, i mytefortellingen, å gjøre det kun for å tjene penger. Andre motiver er utenkelige. Ville kunstnere akseptert et slikt stempel på seg selv?"
Politikk og samfunnØkonomi og velferdKultur
Hva skal vi gjøre med NAV?
"Det er viktig med individuell tilpasning og kort ventetid. Disse to målsetningene står ofte i konflikt, da best mulig individuell tilpasning krever at mer tid brukes på utredninger og fordrer at det finnes ledige plasser på det tiltaket som vurderes som best," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Kvalitetsgenerasjonen: Valgfrihet i omsorg
"Nordmenn er bedre i stand til å velge enn noen gang tidligere. Mulighetene som ligger foran oss, har aldri vært større. Utfordringen fremover blir dermed å sørge for at valgfriheten blir best mulig ivaretatt. Valgfrihet har en egenverdi og gir oss makt over egne livsvalg og egne midler, også når vi blir eldre og trenger pleie og omsorg," skriver Mathilde Fasting i Magma.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Spørsmål sjelden stilt
"Utfordringene som beskrives i perspektivmeldingen løses dessverre ikke av ”kutt i byråkratiet”. Regjeringen på sin side er uvillig til å diskutere høyere skatt. Nettopp derfor trenger debatten journalister som evner å gjøre langsiktige utfordringer relevante i valgkampen. Så vidt jeg kan bedømme er dette nesten totalt fraværende i valget," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Økonomi: Stram igjen, Jens
"Finanskrisen åpnet en mulighet til å bruke mer penger. Det kan være riktig å drive motkonjunkturpolitikk, men det er ikke likegyldig hva man bruker penger på. De rødgrønne, men også resten av Stortinget som støttet opp om pengebruken, kan kritiseres for å ha vært mer opptatt av kortsiktige tiltak fremfor tiltak som kunne sikret langsiktigheten og bærekraften i økonomien," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i BT.
Økonomisk politikk
Barnetrygden viktig for de fattigste
"Uansett hva en eventuell borgerlig regjering går inn for, er det viktig å ta med seg at barnetrygden er den viktigste støtteordningen for barn som lever i lavinntektsfamilier. En eventuell reform bør sørge for en oppjustering av barnetrygden for lavinntektsfamilier. Om oppjusteringen skal komme alle barnefamilier til gode eller om den skal behovsprøves, blir opp til Stortinget å avgjøre," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Køprising er en del av løsningen
"NAF konkluderer med at kø koster det norske samfunnet 2,5 millioner kroner i minuttet. Selv om økte bevilgninger antageligvis er helt nødvendig, er det neppe tilstrekkelig. Vi trenger sterkere incentiv for redusert bilkjøring i form av køprising (rushtidsavgift)," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.
Økonomi og velferd
Fugelli: Populisme forkledd som argumenter
"Det er helt i orden å ha forskjellige syn på frihet. Men det er ikke i orden å fremstille den norske velferdshistorien som en soloprestasjon av arbeiderbevegelsen. Å stemple høyresidens frihet for «egoisme» blir som å kalle de rødgrønnes syn på frihet for «tyranni». Slik argumentasjon gir begrenset mening i norsk politikk," skriver Mathilde Fasting og Lars Gauden-Kolbeinstveit i Aftenposten.
IdeerVelferdsstaten
Skole: Suksessfaktoren står bak kateteret
"Det aller viktigste er å satse på læreren og på gode skoleledere. Gode, kompetente og ambisiøse lærere kan gjøre underverker i møte med eleven. Derfor bør lærerutdanningen bli femåring, opptakskravene til lærerutdanningen bør skjerpes ytterligere, og tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere som allerede er i skolen, må bli bedre," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Nytt Civita-notat: Den norske velferdsstatens borgerlige historie
De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Dette notatet gir en kort oppsummering av de viktigste milepælene i norsk velferdsutvikling.
Velferdsstaten
Amartya Sen: De fattiges filosof
"An Uncertain Glory er en inngående dokumentasjon av den bunnløse fattigdommen som holder flere hundre millioner indere i sitt jerngrep, og en skarp kritikk av det politiske systemets manglende evne til å gjøre noe med den," skriver Torkel Brekke om Amartya Sen og Jean Drèzes nye bok "An Uncertain Glory: India and its Contradictions."
IdeerLiberalismePolitisk filosofiBistand og utvikling
«Politisk umulig kommentar»
"Kommentatorer har rett i at oljerikdommen bidrar til at vi ikke må gjennomføre reformer i dag. Og det at vi ikke er tvunget i dag, bidrar igjen til at det er vanskelig å gå inn for reformer i morgen. Men hvis vi alltid skal vente med reformer til vi må, styres samfunnet mer av samfunnsøkonomiske realiteter enn av demokrati," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.
Økonomisk politikk
Ja til KrFs støtte til lavinntektsfamilier
"Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt. KrFs forslag til familiepolitiske endringer vil løfte mange lavinntektsfamilier. Det er bra, for det trengs", blogger Mathilde Fasting.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Arbeidsmiljøloven må endres
"Ila landsfengsels ønske om å få prøve ut en arbeidstidsordning med doble skift er ikke enkeltstående. Derfor er neste skritt å se på AMLs bestemmelser om overtid og gjennomsnittsberegning, slik at det blir enklere og mer hensiktsmessig å organisere arbeidsplasser med behov for skift- og turnusordninger," blogger Mathilde Fasting hos Nettavisen.
Arbeid og sysselsetting
Velferdsstatens bærekraft: De unge har rett
"Velferdsstaten står overfor store utfordringer. Ikke i dag, men om noen tiår. Ungdomspartilederne er bekymret for bærekraften til velferdsstaten og de har helt rett," skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten. "Velgerne bidra med ikke å la seg forføre av alle løfter om «mer» uten også å tenke gjennom hva de vil ha mindre av."
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Hva er integrering?
"Hvordan innvandrere til Norge kan integreres bedre, er et viktig spørsmål i denne valgkampen, slik det har vært i de fleste valgkamper de siste tiårene. Innvandrere (og andre) kan vanskelig ”integreres” på alle områder. For å oppnå god integrering, må politikerne konsentrere seg om det de kan og bør påvirke, først og fremst arbeidsdeltakelsen," skriver Marius Doksheim.
Innvandring og integrering
Ingen kritiske spørsmål til Jens
Formuesskatten "bidrar til å tømme mange selskaper for kapital som ellers kunne ha gått til investeringer og styrking av bedriften. Kun en håndfull land har formuesskatt, og disse har ofte unntak for kapital investert i næringsvirksomhet. Hvorfor Stoltenberg ikke blir konfrontert med noe av dette i debatter om formuesskatt er forunderlig. Det bidrar til en skjev og ubalansert debatt," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Velferdsstatens fremtid: Hør på de unge!
"Heldigvis har ungdomspartilederne skjønt det, og foreslår reformer. Det er ungdommene som er utålmodige. De vil gjennomføre reformer mens vi ennå er i en overskuddssituasjon. De etablerte politikerne ser heller ut til å skyve problemene foran seg. Da blir det demografien, i kombinasjon med et dårligere oljemarked, som vil tvinge frem reformer," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
68 200 avklares snart til uførhet
"Når antallet som kommer ut i arbeid gjennom arbeidsavklaringstiltak er såpass lite, er det behov for å vurdere hvilke tiltak som fungerer og hva NAV realistisk kan få til med de ressursene de har", skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg på Nettavisen.
Trygder og pensjonerVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Kvotering er problematisk
"Formell kvotering vil naturligvis sikre større representasjon basert på gitte egenskaper, men hvorfor nøye seg bare med kjønn?", spør Eirik Løkke i Bergens Tidende.
Likestilling og feminismeNæringsliv
Barnas behov først
"Familiepolitikken bør treffe dem som trenger det mest, nemlig barn som lever i familier med lav inntekt", skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
Velferdsstaten
Synd for Norge
"Det er liten tvil om at de fleste utlendinger som kommer til Norge for å arbeide, får det bedre økonomisk og sosialt", skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Bedre polemiker enn økonom
"Det stilles ingen krav til skoler som er organisert som aksjeselskaper om at de «skal drive med null i overskudd». Kravet er at et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode", skriver Kristin Clemet i et svar til Gudmund Hernes i Morgenbladet.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Likestilling er best uten kvotering
"Når det nye Stortinget konstitueres i oktober vil kvinneandelen sannsynligvis være rekordstor. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett, nærmer vi oss kjønnsbalanse i vårt folkevalgte organ", skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.
Likestilling og feminismeDemokrati og rettigheterØkonomi og velferd
LOs bekymring for polske menn
"Det er viktig å huske at den norske, og nordiske, modellen ikke bare er bygget på velferdsstat, fagforeninger og reguleringer av arbeidslivet, men også på en velfungerende markedsøkonomi", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.
Innvandring og integrering
Kloke hoder fra hele verden
"Norge mottar mange arbeidsinnvandrere, men er ikke nødvendigvis et foretrukket land for innvandrere med høy og spesialisert kompetanse", skriver Mathilde Fasting (med fler) i Stavanger Aftenblad.
Innvandring og integrering