Økonomi

Køprising er en del av løsningen

NAF konkluderer med at kø koster det norske samfunnet 2,5 millioner kroner i minuttet. Selv om økte bevilgninger antageligvis er helt nødvendig, er det neppe tilstrekkelig. Vi trenger sterkere incentiv for redusert bilkjøring i form av køprising (rushtidsavgift), skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

Eirik Løkke

Publisert: 23. august 2013

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita

En undersøkelse fra TNS Gallup på vegne av NAF konkluderer med at kø koster det norske samfunnet 2,5 millioner kroner i minuttet. Bare i Oslo koster ett minutts kø over én million kroner.

Selv om økte bevilgninger antageligvis er helt nødvendig, er det neppe tilstrekkelig. Vi trenger sterkere incentiv for redusert bilkjøring i form av køprising (rushtidsavgift), noe Jan Arild Snoen har argumentert for i en Civita-rapport. Køprising er et godt tiltak fordi det er den mest kostnadseffektive måten å prise et knapphetsgode på. Ved å prissette veibruken i rushtiden, vil markedsmekanismene fordele det knappe gode en veiplass i rushtiden er. Den store fordelen med markeder er nettopp deres evne til å fordele knappe ressurser på en effektiv måte. Køprising er av den grunn det mest kostnadseffektive tiltaket for å møte transportutfordringen. Men det er dessverre ingen garanti for at forslaget blir gjennomført.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 23.8.13.

Relatert

Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

IdeerForskning

Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?

Likestilling og feminismeNæringspolitikk

Steinar Juel

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.

ForskningØkonomi

Kristin Clemet

Feil på feil om friskoler

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning