Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Skattelette er sparing

En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen, skriver Villeman Vinje i Finansavisen.

Villeman Vinje

Publisert: 3. september 2013

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita

Statsminister Jens Stoltenberg kommer med en budsjettlekkasje i DN 22.8, og varsler en innstramming i oljepengebruken i budsjettet for 2014. Han mener en oljepengebruk nær 4-prosentregelen er «helt uansvarlig og i strid med handlingsregelen». Her tar Stoltenberg feil.

Handlingsregelen er ikke en god regel for ansvarlig pengebruk i det enkelte år. Det avgjøres av pressvirkningene budsjettet har, sett opp mot konjunktursituasjonen. Handlingsregelens hovedfunksjon er å sikre at også kommende generasjoner får dra nytte av vår oljerikdom.

Hva som er ansvarlig oljepengebruk er avhengig av hva oljepengene brukes til. Fokuseres oljepengebruken på vekstfremmende tiltak, økes kapasiteten i økonomien og det tåles mer aktivitet før pressvirkninger som inflasjon og lønnspress melder seg. En vekstfokusert regjering kan derfor bruke mer oljepenger enn en driftsfokusert regjering – innenfor like ansvarlige rammer.

Da handlingsregelen ble fremmet av Stoltenberg I-regjeringen i 2001 var et hovedbudskap at handlingsrommet oljeinntektene gav oss burde brukes på å styrke vekstevnen i økonomien. Konkret prekte den på intensjonen om å prioritere vekstfremmende skatteletter, investeringer i infrastruktur og kunnskap, noe som fikk bred tilslutning på Stortinget.

I det første budsjettet etter at handlingsregelen var vedtatt fulgte Stoltenberg I-regjeringen opp denne vekstfremmende innretningen av oljepengebruken. Daværende finansminister Schjøtt-Pedersen fremmet et budsjettforslag for 2002 med 9 mrd. 2013-kroner i skatteletter, innrettet bla. med vekstfremmende tiltak som redusert investeringsavgift og lavere toppskatt. Samtidig skisserte finansministeren fra Arbeiderpartiet at et riktig nivå fremover kunne være å bruke halvparten av handlingsrommet fra oljeinntektene på skatteletter. Det var et godt råd som Stoltenberg II-regjeringen dessverre så langt ikke har fulgt.

Riktig innrettet har skatteletter en klar vekststimulerende virkning. At skatteletter gir økt velstand for befolkningen og styrker konkurranseevnen for bedrifter og arbeidsplasser, er i seg selv en grunn for at skatteletter bør prioriteres. Men i en debatt om hvor mye oljepenger som skal brukes, er det viktigere å huske på at skatteletter også er sparing. Mens oljefondet er offentlig sparing, er skatteletter privat sparing. Bevilgninger til skatteletter kan i sin helhet reverseres i senere år, noe all annen oljepengebruk ikke kan. Denne vesensforskjellen mellom skatteletter og annen oljepengebruk gjør at en vekstorientert regjering som prioriterer skatteletter kan bruke mer oljepenger enn en driftsfokusert regjering, også i et generasjonsperspektiv.

Skatteletter nå, i en tid der offentlige budsjetter går med store overskudd, øker rommet for skatteøkninger senere. Det er det behov for. Med en eldre befolkning vil velferdsstaten de kommende tiårene stå overfor store utfordringer. Perspektivmeldingen anslår årlige budsjettunderskudd om 50 år på rundt 140 mrd. 2013-kroner, forutsatt dagens kvalitet på offentlige tjenester og arbeidsinnsats. Det er urealistiske antagelser og underskuddet vil trolig bli betydelig høyere. Alle partier går i september til valg på økte offentlige tjenester. Det er også urealistisk å tro at økt velstand fremover ikke vil føre til redusert arbeidsinnsats, slik den har gjort de siste tiårene, uten at det tas sterke politiske grep. Forutsetter vi at trendutviklingen med økt kvalitet og lavere arbeidsinnsats fortsetter i 50 år, blir underskuddet over 500 mrd. 2013-kroner, eller om lag det dobbelte av underskuddet Hellas har slitt med de senere år. Økt sparing i gode år og reformer som styrker velferdsstatens bæreevne er derfor ønskelig og nødvendig.

I budsjettforslaget for 2014, som vinnerne av valget vil måtte forholde seg til, varsler Stoltenberg at det vil bli brukt 50 mrd. oljekroner mindre enn det 4-prosentsregelen angir. En regjering som velger å spare gjennom skatteletter, kan på ansvarlig vis over en stortingsperiode legge budsjettrammene nær 4-prosentsregelen. Det øker handlingsrommet sammenlignet med den budsjettbane Stoltenberg skisserer. Forutsetningen er at den samlede virkningen av de enkelte statsbudsjett tilpasses aktiviteten i økonomien, noe alle partiene på Stortinget sier de går inn for. Handlingsregelen bygger på at sparing til utfordrende tider skal skje både på offentlig og privat hånd. En ansvarlig regjering bør gjenopprette den balansen.

Innlegget er på trykk i Finansavisen 2.9.13.

Publisert: 11. juni 2024
Handlingsregelen Økonomi Skatt Skattelette
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.
Skatt og avgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo