Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

En blåere norsk modell

Den norske modellen har aldri har vært en statisk modell – antageligvis er det dynamiske elementet, og det faktum at vi tverrpolitisk har evnet å bli enige om varige reformer, en viktig forklaring på suksessen. Man burde således ikke frykte at reformer truer modellen. Den største trusselen mot den norske modellen er status quo – i frykt for ikke å bli gjenvalgt, skriver Eirik Løkke i BT.

Eirik Løkke

Publisert: 5. september 2013

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

Hvis vi sammenligner de nordiske landene med resten av verden, er det åpenbart at vi har lyktes med å skape gode samfunn.

I så måte er det ikke overraskende at en ny Fafo-rapport viser at norske velgere uttrykker stor støtte til den såkalte norske modellen. De mest omtalte fellesnevnerne for denne modellen er offentlig finansierte velferdsordninger som gir borgerne stor grad av sosial trygghet, kombinert med en relativt næringsvennlig politikk som har skapt økonomisk vekst og høy levestandard.

Ytterligere kjennetegn er sterke, kompromissorienterte demokratier, høy tillit og velfungerende institusjoner. Suksessen har antagelig norske politikere fått for lite honnør for. Selvsagt har oljeeksporten gitt oss et unikt handlingsrom, men verden er full av eksempler på oljeeksporterende land som ikke er i nærheten av samme velstandsnivå som det norske.

Av de ovennevnte grunner er det ikke merkelig at enkelte politikere ønsker å klistre et partipolitisk stempel på modellen. Arbeiderpartiet forsøker å ta eierskap til den norske (nordiske) modellen, men både borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer har bidratt til å skape og videreutvikle modellen.

Vi har utviklet en omfattende velferdsstat, men dette hadde neppe vært mulig, dersom ikke Arbeiderpartiet hadde forlatt sosialismen og akseptert markedsøkonomien (blandingsøkonomi), som grunnlaget for politikken.

Denne politiske endringen er antagelig den viktigste etter krigen, og studerer man partiprogrammene fra 1950-tallet, vil jeg påstå at dagens Norge er betydelige nærmere en borgerlig visjon, enn den daværende sosialdemokratiske visjonen.

Det er intet i valgkampen som tyder på at en borgerlig regjering ønsker å utfordre bærebjelkene i modellen. Tvert imot – Erna Solberg har gjentatt sitt ønske om å videreutvikle den. Men dessverre har verken Solberg eller Stoltenberg adressert behovet for nødvendige reformer for å sikre velferdsstatens bærekraft i fremtiden. Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker oppsummerte i sin tid hvorfor europeiske statsledere har en iboende reformvegring da han uttalte: «Vi vet alle hva vi må gjøre – vi vet bare ikke hvordan vi skal bli gjenvalgt etter at vi har gjort det».

Junckers poeng var at Europas kommende eldrebølge og påfølgende statsfinansielle krise ikke kan sies å komme som en overraskelse – vi vet alle at den kommer – likefullt synes det vanskelig å reformere før krisen er et faktum. Norge er intet unntak.

Regjeringens egen perspektivmelding beskriver tydelig de statsfinansielle utfordringene og velferdsstatens manglende bærekraft, dersom vi fortsetter som i dag uten å foreta endringer. Nettopp derfor er det gledelig å lese Fafo-rapporten at norske velgere langt på vei har forstått nødvendigheten av reformer, deriblant behovet for mindre generøse trygdeordninger.

Noen vil hevde at slike reformer truer bærebjelkene i den norske modellen. I en kronikk på NRK Ytring stiller Fafo-forskerne Jon Hippe og Tone Fløtten spørsmål ved om det faktisk er mulig å reformere mange enkeltelementer uten at det blir større ulikheter, og at modellen dermed endres grunnleggende. Det er naturligvis et legitimt spørsmål, men de glemmer hvor omfattende liberale reformer Norge og Norden gjennomførte på 1980- og 90-tallet (færre reguleringer, arbeidsmarkedsreformer, mindre barrierer mot internasjonal handel), og som trolig er en vesentlig forklaring på at Norden i dag fremstår som en vinnerregion.

Det var få som for 20-25 år siden snakket om den suksessfulle nordiske modellen. Det er først de siste 15 årene, etter de liberale reformene, at begrepet den nordiske modellen har blitt et stort og positivt diskusjonstema.

Disse historiske eksemplene illustrerer at den norske modellen aldri har vært en statisk modell – antageligvis er det dynamiske elementet, og det faktum at vi tverrpolitisk har evnet å bli enige om varige reformer, en viktig forklaring på suksessen. Man burde således ikke frykte at reformer truer modellen. Den største trusselen mot den norske modellen er status quo – i frykt for ikke å bli gjenvalgt.

Innlegget er publisert hos Bergens Tidende 5.9.13.

Publisert: 24. september 2025
Den nordiske modellen Den norske modellen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er komplett galskap

Lite taler for togdrømmen.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo