Synd for Norge

Det er liten tvil om at de fleste utlendinger som kommer til Norge for å arbeide, får det bedre økonomisk og sosialt, skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.

Marius Doksheim

Publisert: 26. juli 2013

Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita

Jonas Bals, rådgiver i Fellesforbundet, kritiserer 16. juli en bokanmeldelse jeg har skrevet på minervanett.no.

Kort oppsummert var mitt poeng at slik vi tradisjonelt har hatt en positiv holdning til handel, og latt enkelte arbeidsplasser og bransjer bli utkonkurrert av billigere varer fra utlandet, men samtidig vært gode til å omstille oss og skape nye arbeidsplasser, må vi nå tåle arbeidsinnvandringen og omstillingene som den medfører.

Jeg påpekte at noen tiltak mot sosial dumping kan hindre arbeidsinnvandrerne i å komme. Hvis vi krever at alle skal jobbe for høye norske lønninger, vil få arbeidsinnvandrere få sjansen i Norge. Det vil være synd for Norge, som mister arbeidskraften og omstillingsmulighetene det gir, men også for arbeidsinnvandrerne, som ikke får muligheten til å arbeide for en lønn som er høyere enn de får noe annet sted. Mange av tiltakene mot sosial dumping er fornuftige. I mitt innlegg tok jeg til orde for en ytterligere styrking av Arbeidstilsynet, og andre i Civita har skrevet om hvor viktige servicekontorene har vært. At vi sier «fint lite» om dette, som Bals hevder, stemmer derfor ikke. Selv ser jeg for øvrig fram til utredningen om lønnssystemet (Holden III) og har ennå ikke konkludert med om jeg mener vi bør ha mer eller mindre allmenngjøring, eller en nasjonal minstelønn.

Det er spesielt at Bals og LO ikke vil akseptere at «sosial jumping» er en viktig side ved arbeidsinnvandringen. Det er liten tvil om at de fleste utlendinger som kommer til Norge for å arbeide, får det bedre økonomisk og sosialt. Tre av fire polakker mener de har fått det bedre i Norge. Derfor bør vi, ved siden av å hindre sosial dumping, sørge for at mange får muligheten til å komme. Det er kanskje ikke LOs fremste oppgave, men for oss andre og for arbeidsinnvandrerne er det viktig.

Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 26. juli 2013.