Økonomi og velferd
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Boligpolitikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Politisk lammelse gir lokal forvitring
Mange kommuner går et tøft økonomisk år i møte, og verre kan det bli. Når skal vi få en grundig debatt om kommunenes rolle?
Institusjoner og forvaltningReformer
Defensivt fra Kaski om offentlig sektor
Det er altfor defensivt å bare lene seg tilbake og se på at offentlig sektor fortsetter å vokse.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Hvorfor må man betale for mesterbrevet, mens mastergraden er gratis?
Plagiatsakene og debatten om mastersyken viser hvordan det norske utdanningssystemet favoriserer akademisk høyere utdanning.
Høyere utdanningSkolepolitikkArbeid og sysselsetting
Å umyndiggjøre en EU-stat
BREV nr. 10
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
Bistanden må være mindre i omfang
Vi bør konsentrere bistanden om færre mål og prioritere det vi vet fungerer.
Bistand og utvikling
Dypviks fikse ideer
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Øk egenandelene for flertallet av befolkningen
Skal egenbetalingen for helsetjenester fjernes for unge og sårbare, bør de økes for resten av befolkningen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Helse og omsorg øker enten vi liker det eller ikke
Steinar Juel svarer NHOs Øystein Dørum.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Ja, la oss snakke om private norske eiere!
Kristin Clemet svarer Trygve Svensson.
FormuesskattNæringslivNæringspolitikk
En egen «singel-politikk» er en dårlig idé
Det er åpenbart riktig at det å være singel gjør tilværelsen mer økonomisk utfordrende enn for par, men det betyr ikke at vi trenger en egen «singelpolitikk».
VelferdsstatenVelferdstjenester
Folkeavstemninger om EU-saker
BREV nr. 9
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Nedvekst er en avsporing
Vi trenger ingen generell nedvekst i økonomien. Men vi må redusere aktivitet som skader klima og miljø.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Høyere lønn må til for å skaffe folk til helse og omsorg
Flere må jobbe med helse og omsorg, og det er vanskelig å komme utenom lønn for å oppnå det. Frontfagsutvalget går rundt grøten i dette spørsmålet.
VelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Det er ikke åpenbart at skolen skal være mobilfri
Det er rart at regjeringen allerede nå, før man har kunnskap om konsekvensene, vurderer eller anbefaler å innføre felles regler og restriksjoner om mobilbruk.
Skolepolitikk
Jean Monnet og hans metode
BREV nr. 8
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Skolen kan ikke styres med synsing
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Ali Rana hadde fortjent et svar fra Helleland og Vestre
Hvis mangfold i bedriftsstyrene skal «virke», forutsetter det at kvinner og flerkulturelle som blir toppledere, tenker annerledes enn de som er der fra før. Gjør de det?
Likestilling og feminismeNæringslivNæringspolitikk
Europa-året 2024 kan bli året da Norges forhold til EU får den oppmerksomheten det fortjener
I praksis har ikke noen nordmenn under 47 år fått si sin mening om Norges forhold til EU, men enda viktigere er det at debatt om Norges forhold til EU har vært nærmest fraværende siden 1994. En slik debatt trengs.
UtenrikspolitikkEU og EØS
Oppropet fra Ærø – En historie om hamsterhjulet og velferdsstaten
Er det beundringsverdig eller usolidarisk å trekke seg tilbake fra arbeidslivet for å leve et enklere liv?
ArbeidslivVelferdsstaten
En bisarr historie i EU
BREV nr. 7
Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.
InternasjonaltPolitikk og samfunnEU og EØS
Polen har fremsatt et krigserstatningskrav overfor Tyskland for ødeleggelser i Polen fra 1939 til 1945. Kravet er avvist fra tysk side. Den nye polske regjering vil neppe prioritere saken. Dét vil være bra for landene og for EU.
Donald Trump er en politisk risiko for Oljefondet
Vil norske sparepenger være trygge med en ny runde impulsiv president Trump ved makten?
Økonomisk politikkInternasjonaltFinanspolitikk
En vellykket klima- og energiomstilling må lønne seg for alle
Både befolkningen og næringslivet fortjener tydelige svar på hvordan det politiske Norge har tenkt å sikre en effektiv klima- og energiomstilling som blir lønnsom for alle. Det er en utfordring som virkelig kunne fortjene et politisk nyttårsforsett.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Om EU-domstolens støtte til EØS-avtalen
BREV nr. 5
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Å vera seg sjølv nok?
Rektor Peer Jacob Svenkerud, eg har ikkje noko imot at Høgskulen i Innlandet vert universitet, slik du las mitt innlegg i Dag og Tid for to veker sidan.
Høyere utdanningUtdanning og forskning
Skjevt om Pisa av Aslak Bonde
Det er mer enn søkt når Aslak Bonde dømmer «høyreskolen» med utgangspunkt i fjorårets Pisa-undersøkelse.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Både skattebetalerne og verdens fattige fortjener en bedre forvaltning av bistanden
Når store bistandspenger blir brukt uten at man vurderer alternative tiltak, er det de fattige som betaler prisen.
Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling
Mulige reformer i EU – en kort oversikt
BREV nr. 4
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.
ReformerEU og EØS
EU står foran utvidelser med nye medlemsstater. Samtidig har EU behov for å fordype samarbeidet på flere områder. Dersom EU skal kunne føre den europeiske samling videre, må både utvidelse og fordypning skje. Dette krever også traktatendringer. Flere forslag foreligger og flere vil nok komme. Her nevnes noen forslag som kan være mulige.
Formuesskatten er et problem
Formuesskatt svekker risikotaking og påvirker norsk økonomi negativt.
FormuesskattSkatt og avgifter
Den norske skolen har sviktet
Kunnskapsdepartementet bør undersøke om den lange sommerferien bidrar til læringstap.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
BREV nr. 3
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Fortjener en bedre debatt
Kristin Clemet svarer Axel Fjeldavli.
Private i velferdenSkolepolitikk
Private bør involveres mer i den offentlig finansierte helsetjenesten
Sykepleiere er opptatt av valgfrihet, og helsetjenestene kan bli mer produktive. Derfor bør private involveres mer i den offentlig finansierte helsetjenesten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Gode relasjoner med EU må bygges på mer enn gass
Forholdet mellom Norge og EU er godt og bygger på tre pilarer; for det første energi og det grønne skiftet. For det andre sikkerhet og Norges posisjon i Arktis, og for det tredje felles verdigrunnlag. Dette mente EUs kommissær for økonomi da han besøkte Norge nylig.
Økonomi og velferdEU og EØS
Skralt bevis for subsidiesuksess
Halvferdige fabrikkhaller og virksomhet nær avvikling er et veldig dårlig bevis på at aktiv næringspolitikk fungerer.
Næringspolitikk