Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Skjevt om Pisa av Aslak Bonde

Det er mer enn søkt når Aslak Bonde dømmer «høyreskolen» med utgangspunkt i fjorårets Pisa-undersøkelse.

Kristin Clemet

Publisert: 17. desember 2023

Pisa-undersøkelsen er, etter min mening, nyttig. Det er en utvalgsundersøkelse som normalt gjennomføres hvert tredje år i en lang rekke land, og som kan si noe om blant annet 15-åringenes ferdigheter i lesing, naturfag og matematikk.

Den som fordyper seg i Pisa-rapportene, vil se at de også kan gi et vell av annen interessant informasjon. Undersøkelsene sier ingenting om årsakene til at landene skårer som de gjør, om endringer over tid eller om årsakene til forskjeller mellom land. Til det kreves det eventuelt annen forskning og ytterligere undersøkelser, men materialet kan ofte gi en pekepinn om hvor man bør begynne å lete.

Pisa-undersøkelsen 2022 kom ett år forsinket og er spesiell fordi den ble gjennomført på slutten av en pandemi. Mange land ser en tilbakegang. Noe av tilbakegangen skyldes formodentlig pandemien og følgevirkningene av den. Nedgangen for norske 15-åringer er ikke en trend.

Det er derfor mer enn søkt når Aslak Bonde 8. desember forsøker å felle en «dom» over «høyreskolen» med utgangspunkt i akkurat fjorårets Pisa-undersøkelse. Hvis han absolutt vil felle en slik dom, hadde det vært mer rimelig å ta utgangspunkt i den siste undersøkelsen før pandemien (2018). Da utmerket norske 15-åringer seg ved å ha en mer positiv utvikling i lesing enn 15-åringene i mange andre land.

Bondes fremstilling er søkt også på andre måter. I den perioden han undersøker, fra den første undersøkelsen (2000) til den siste (2022), har det vært tolv år med utdanningsministre fra Høyre og Venstre, og ti år med ministre fra SV og Ap. De har selvsagt ikke, som Bonde påstår, ført samme politikk.

Bonde har rett i at særlig SVs statsråder førte en annen politikk enn de på forhånd sa at de skulle gjøre, men det betyr ikke at de førte høyrepolitikk. At det skjedde betydelige endringer etter regjeringsskiftet i 2005, da jeg selv gikk av som utdannings- og forskningsminister, er godt belyst også av forskere. Hvis Bonde vil studere virkningene av «ren» høyrepolitikk, burde han kanskje heller sett på Osloskolen, der Høyre faktisk har hatt større innflytelse. Forskning fra SSB viser at Oslo over en tyveårsperiode løftet elevene faglig, og at det i særlig grad gjaldt de svakeste elevene – uten at det gikk utover trivselen.

Heller ikke Aslak Bonde kjenner årsakene til de ulike Pisa-resultatene vi har fått på 2000-tallet. Det er selvsagt sannsynlig at skolepolitikken har betydning, men ikke bare den. Like selvsagt er det at man ikke kan utforme skolepolitikken på basis av Pisa-resultatene alene.

Så hvis Bonde ville danne seg et mer komplett og sannferdig bilde av hva norsk skolepolitikk på 2000-tallet har gitt og gir av resultater, må han oppsøke flere kilderog se materialet i sammenheng. Han bør også studere annen forskning om årsakene til at elevene kan slite med å lese, og han må se på andre undersøkelser, som Pirls og Timms. I tillegg er det nok også rimelig å legge vekt på at elevene i dag fullfører videregående skole i større grad enn de gjorde før.

Innlegget er publisert i Morgenbladet 15.12.2023.

Publisert: 15. desember 2023
PISA Skolepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo