Ja, la oss snakke om private norske eiere!
Kristin Clemet svarer Trygve Svensson.
Publisert: 27. januar 2024
I et innlegg i Sunnmørsposten 24. januar skriver lederen for Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, at jeg heller bør diskutere sak enn å klage på retorikken til LO-lederen.
Det er å snu saken fullstendig på hodet.
Det er LO-lederen som ikke diskuterer sak, og som i stedet velger å bruke nedsettende personkarakteristikker om sine meningsmotstandere.
Men la oss diskutere sak:
Næringslivet i Norge eies av det offentlige, av utlendinger og av norske, private eiere. Det er ikke lett å anslå fordelingen mellom de tre, men tall fra blant andre analyseselskapet Menon kan tyde på at norske private eieres andel av verdiskapingen synker, og at det utenlandske eierskapet øker.
Spørsmålet er hvordan vi bevarer et sterkt privat norsk eierskap, og hvilken betydning det har?
Jeg mener at det har stor betydning. Vi vet at private norske eiere er viktige for mange lokalsamfunn, og at de bidrar sterkt til sysselsettingen. De som har muligheten til å investere, gjør det ofte der de er mest kjent, der de har tilknytning og best oversikt over markedene.
Problemet er at private norske eiere har mye dårligere rammebetingelser enn offentlige og utenlandske eiere. Det skyldes at de må betale formuesskatt, og at de også må ta ut ekstra utbytte og betale utbytteskatt for å betale formuesskatt. Formuesskatten må også betales når bedriften går med underskudd.
Det er en betydelig konkurranseulempe, og det svekker bedriftene.
Det er nesten ingen andre land som har formuesskatt. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder kapitalbeskatning på næringsvirksomhet. Det offentlig oppnevnte skatteutvalget mente at formuesskatten er skadelig, og de ønsket derfor å endre skattesystemet og redusere formuesskatten.
Tilliten mellom næringslivet og Støre-regjeringen er på et lavmål etter at regjeringen og SV gjennomførte en kraftig skatteskjerping for norske private eiere og deres bedrifter. Men heldigvis ser det ut til at flere nå forstår at det i lengden ikke er bærekraftig å diskriminere norske eiere eller å jage kapital og gründere ut av landet.
Alle de borgerlige partiene vil redusere den særnorske eierbeskatningen. Nå er det også nye toner fra Senterpartiet, næringsministeren og Anniken Huitfeldt. De sier alle at de er villige til å se på systemet.
Å mene at det bør skje endringer i skattesystemet er selvsagt ikke ensbetydende med en manglende vilje til å drive god fordelingspolitikk, slik Svensson insinuerer. Omfordeling kan skje på mange måter, og ingen får det bedre av at det blir vanskeligere å skape lønnsomme arbeidsplasser.
Før valget i 2025 vil norske bedrifter ha store forventninger til de politiske partiene. Hva slags politikk vil de føre for å styrke norsk privat eierskap?
Debatten er i gang, men i den debatten har LO-lederen foreløpig ingenting å bidra med.
Innlegget er publisert i Sunnmørsposten 25.1.24.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Hvite elefanter i næringspolitikken
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
