Kronekursen er svak, men det gjelder ikke økonomien
En passe svak kronekurs vil lette omstillingene norsk økonomi skal gjennom. Når oljealderen er på hell, vil oppstartsbedrifter i andre næringer oppleve bedre tilgang til risikokapital.
Publisert: 10. desember 2024
Den norske kronekursen har de siste ti årene lagt seg på et klart svakere nivå enn i årene forut. Den kraftigste svekkelsen skjedde gjennom 2014 som en følge av at oljeprisen falt fra et nivå rundt 110 dollar per fat til – i en periode – under 30 dollar.
De siste årene har kronen svekket seg ytterligere, og på en måte som er vanskeligere å forklare, spesielt fordi oljeprisen har kommet en del opp igjen. Men dette har skjedd i kjølvannet av alvorlige internasjonale kriser, først pandemi og deretter Russlands angrepskrig i Ukraina. I slike situasjoner er det en tendens til at valutakursene til små, åpne økonomier svekker seg.
Andre, også enkelte økonomer, har pekt på den svake produktivitetsveksten i norsk økonomi som en forklaring på at kronen har svekket seg over tid. Fra næringslivshold fremheves også Regjeringens skattepolitikk og for dårlige rammebetingelser for innovasjon og entreprenørskap som faktorer som bremser dynamikken og vekstkraften i norsk økonomi.
I forhold til de fleste andre land mener jeg tvert om at norsk økonomi fremstår som solid, både på kort sikt og i et lengre perspektiv. For tiden er veksten riktignok ganske dempet, med det er et bilde som gjelder nesten alle industriland etter at økonomiene hentet seg inn igjen etter koronapandemien.
De siste årene har det vært god vekst i sysselsettingen her hjemme, også i privat sektor, og arbeidsledigheten er lav. Inflasjonen er i ferd med å avta, og Norges Bank vil trolig sette ned styringsrenten i løpet av neste år. Dette vil blant annet gi en etterlengtet stimulans til boligmarkedet og igangsettingen av nye boliger, som et par år har ligget på et altfor lavt nivå.
Petroleumssektoren er fortsatt en viktig motor i den norske økonomien. Produksjonen av råolje og naturgass ventes å nå en ny topp, og investeringene i næringen anslås å komme opp i rundt 260 mrd. kroner i 2025. Men også investeringene i næringslivet utenom olje- og gassektoren ligger på et historisk høyt nivå.Ser vi lenger frem, er det klart at norsk økonomi står foran en omstilling der flere nye virksomheter utenom petroleumssektoren må vokse frem. Det er nok i et slikt perspektiv man må tolke de bekymringsmeldingene som kommer fra ulike hold om lav innovasjonstakt i Norge, sammenlignet med for eksempel våre naboland Sverige og Danmark (jf. for eksempel «OECDs landrapport om Norge, Nordbakken (2024): Norge har et problem med innovativt entreprenørskap» og Abelias Omstillingsbarometer 2024).
Men samtidig mener jeg denne typen undersøkelser og rangeringer ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn nettopp til petroleumssektorens dominerende rolle og betydning for norsk økonomi.
Offshoreindustrien er preget av innovasjon og teknologiutvikling, som vi vil kunne nyte godt av lenge etter at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er på vei ned. Den sterke aktiviteten og høye lønnsomheten i oljenæringen selv og i leverandørindustrien tiltrekker seg både kapital og kompetanse, som dermed blir knappere faktorer for knoppskyting i andre deler av økonomien.
Det er ikke noen generell knapphet på kapital i Norge, slik det hevdes fra enkelte hold. Når gründere og oppstartsbedrifter likevel opplever at det mangler «risikokapital», er hovedgrunnen at investorer styrer sine penger inn mot investeringer med lavere risiko og forventet høy avkastning, som eiendom og prosjekter knyttet til oljevirksomheten. En del prosjekter når rett og slett ikke opp i konkurransen om investorenes penger, enten fordi de er for dårlige eller fordi risikoen anses å være for høy.
Veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien, definert som bnp per timeverk, har avtatt i Norge i lengre tid. En lignende utvikling kan observeres i andre sammenlignbare land. Det klare unntaket er USA, der produktiviteten har utviklet seg klart sterkere enn i Europa de siste par årene.
I en tid der tilgangen til arbeidskraft bremser opp, vil produktiviteten i økonomien være avgjørende for et lands vekst og fremgang. Problemstillingen er derfor helt sentral i Mario Draghis rapport om Europas fremtid og konkurransekraft.Ifølge tall fra OECD har Norge høyest verdiskaping per arbeidet time blant europeiske land. Tallene er påvirket av en svært lønnsom petroleumsnæring, men gjenspeiler også et høyt produktivitetsnivå.
Norge har en godt utdannet og kompetent arbeidsstyrke, og vi har også kommet langt i digitaliseringen av en rekke tjenester, både i privat og offentlig sektor. Det er en stor styrke for økonomien. Samtidig innebærer dette at potensialet for videre vekst i produktiviteten på disse områdene fremover kan være begrenset.
I offentlig virksomhet er kvaliteten på tjenestene vanskelig å måle, og offentlig sektors bidrag til anslag for samlet produktivitetsvekst følger langt på vei av regnskapsmessige konvensjoner. Flere utredninger og sammenlignbare studier på tvers av land tyder imidlertid på et betydelig rom for å styrke kvaliteten og effektivisere ressursbruken i sentrale deler av norsk offentlig sektor.
Samlet sett er det vanskelig å finne holdepunkter for at strukturelle problemer i norsk økonomi bidrar til å forklare en svak kronekurs. Kronekursen kan ha overreagert som følge av kriser og uro internasjonalt.
Samtidig er Norges kostnadsmessige konkurranseevne nå på et mer bærekraftig nivå enn i årene før 2014. En passe svak kronekurs vil lette de omstillingene norsk økonomi skal gjennom. Når oljealderen er på hell, vil også oppstartsbedrifter og gründere innenfor for eksempel den nye digitale økonomien oppleve bedre tilgang til risikokapital.
Norske bedrifter har gjennom årene vist stor omstillingsevne. Med stabile og fornuftige rammebetingelser mener jeg det er grunn til optimisme også med tanke på fremtiden.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 8.12.2024.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
