Helse og omsorg øker enten vi liker det eller ikke
Steinar Juel svarer NHOs Øystein Dørum.
Publisert: 28. januar 2024
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum kommenterer 23. januar min kronikk av 16. januar om frontfagsmodellen og helse- og omsorgssektoren (HO-sektoren). Dørum skriver at det jeg etterlyser, «er egentlig en massiv fortrengning av privat aktivitet og sysselsetting til fordel for offentlig.»
Nei, jeg etterlyser det ikke. Jeg konstaterer at etterspørselen etter HO-tjenester nå øker sterkt og vil fortsette å gjøre det i mange år fremover. Det vil trolig kreve flere ansatte, mens antallet mennesker i arbeidsdyktig alder vil stagnere og falle.
Det er heller ikke slik at det offentlige selv bør stå for produksjonen av alle HO-tjenester. Private leverandører bør fortsatt slippe til.
Hva vi gjør med den sterke veksten i etterspørselen etter HO-tjenester? Ingenting?
Som Helsepersonellkommisjonen påpeker, vil det offentlige systemet da bryte sammen. Det vil særlig ramme de med lavere inntekter og formuer, mens svært mange av oss andre har muligheter til selv å kjøpe mange tjenester. Betalingsviljen er stor når behovene oppstår.
Enten etterspørselen kommer fra hver enkelt av oss eller via de offentlige ordningene, vil det kreves mer arbeidskraft. Men er det et slikt todelt system vi ønsker?
Helsepersonellkommisjonen foreslår flere tiltak som vil kunne øke effektiviteten i helse og omsorg: Større enheter, at tjenestene legges på samme organisasjonsnivå, at arbeidsdelingen mellom yrkesgruppene endres, at det gjøres endringer i arbeidstidsbestemmelser slik at omfanget av deltid kan redusere, bruk av nye teknologiske løsninger o.a.
Jeg er enig med kommisjonen i at det bør settes trykk på slike reformer. Mange av forslagene fra kommisjonen har vært på bordet i mange år, men lite er gjort. Flere av forslagene er så politisk kontroversielle at de neppe blir tatt tak i denne gangen heller.
Kommisjonen har heller ingen beregninger som anslår hva forslagene kan bety i form av redusert bemanningsbehov.
Dørum har rett i at frontfagmodellutvalgets oppdrag ikke omfattet en fullstendig gjennomgang av hvordan omsorgsbehovene skal løses fremover. Når utvalget likevel bruker betydelig plass på temaet, antar jeg at det er fordi dette er en ny situasjon som kompliserer dagens system for lønnsdannelse. Derfor foreslo jeg i min kronikk at frontfagmodellutvalgets rapport bør følges opp med at noen ser på lønnsdannelsen i offentlig sektor.
Det er problematisk at offentlig sektor i Norge er så stor i utgangspunktet. For å fase inn en etterspørselsdrevet, større HO-sektor, bør det derfor kunne kuttes ned på flere andre områder uten at det rokker ved de sentrale delene av våre velferdsordninger.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 26.1.2024.
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
