Formuesskatt

Formuesskatten er et problem

Formuesskatt svekker risikotaking og påvirker norsk økonomi negativt.

Mathilde Fasting

Publisert: 10. desember 2023

I svaret til mitt innlegg om at eierbeskatningen er relevant i forbindelse med Fjord1-salget, kommer det en nyttig avklaring fra Hannah Gitmark, når hun erkjenner at formuesskatten isolert sett gjør at utlendinger kan betale mer for bedrifter enn nordmenn. Jeg er også enig i at det er etter skatt-situasjonen, med summen av skatter, avgifter og andre utgifter, som avgjør hvor mye midler en investor har til rådighet for investeringer.

I sitt svar introduserer Gitmark makroargumenter om at andre lands skattesystemer også gir utlendinger mindre å investere for. Hun sidestiller dermed norsk formuesskatt med andre lands eiendomsskatt og arveavgift. Disse skattene fungerer helt ulikt og er ikke sammenlignbare.

Ved et bedriftssalg er det investeringskapasiteten til de aktuelle budgiverne som er relevant, dvs. kjøpsbeslutningen er tidsspesifikk og individuell. For en budgiver er det ikke relevant hva som kreves inn av skatter fra andre skatteytere – eiendomsskatt i sum på makronivå – eller arveavgift på et fremtidig tidspunkt som ikke påvirkes av investeringsbeslutningen.

Formuesskatt reduserer ikke den aktuelle bedriftsverdien for en utenlandsk kjøper, men den svekker etter-skatt avkastningen for en nordmann som må ta utbytter for å dekke eierskatter. Det gir relativt sett svekket konkurransesituasjon og mindre kapital for utvikling av bedriften for en norsk eier enn en utenlandsk eier. Den relative konkurransesituasjonen gjør at en norsk eier over tid er mer tjent med å ha investeringer og eierskap i markeder dominert av andre norske eiere, som ofte er mer likvide og har redusert risiko – selv om snittavkastningen i de to markedene er ventet å være om lag lik.

Formuesskatt svekker risikotaking og påvirker norsk økonomi negativt. Alt annet likt bidrar formuesskatt spesielt til norsk nedsalg og underinvesteringer i næringer hvor utenlandsk eierandel er stor eller hvor utviklingshorisonten er risikabel og lang. Formuesskatten bidrar til redusert norsk kapitaltilgang, spesielt for små og mellomstore bedrifter og oppstartsbedrifter, og dermed til å svekke vekst- og omstillingsevnen til norsk økonomi.

Innlegget er publisert i Agenda Magasin 8.12.2023.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter