Velferdsstaten

Øk egenandelene for flertallet av befolkningen

Skal egenbetalingen for helsetjenester fjernes for unge og sårbare, bør de økes for resten av befolkningen.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 28. januar 2024

Egenbetalingen for helsetjenester bør på sikt fjernes for pasienter opp til 20 år og for sårbare pasientgrupper, skriver fire leger i Altinget. Isolert sett kan dette være et riktig tiltak, men det må eventuelt være en politisk prioritering. Et slikt tiltak vil koste, både i form av økte offentlige utgifter og økt press på et allerede presset helsevesen. For å veie opp for et slikt tiltak, bør derfor egenandelene for resten av befolkningen øke tilsvarende. 

Inntektene fra økte egenandeler for det brede lag av befolkningen kan brukes til å gi fritak til utsatte grupper, kronisk syke, narkomane, minstepensjonister og, hvis ønskelig, unge mennesker. En liten økning i egenandeler vil ha lite å si for de aller fleste rent økonomisk, men det vil bidra til at helsepersonell kan bruke mer tid på de av oss som trenger det mest.

Som jeg viser i et Civita-notat, har det over en periode vært en jevn økning i årlige konsultasjoner hos fastlegen per innbygger, noe som legger beslag på betydelige menneskelige og økonomiske ressurser. Samtidig har det ikke vært en tilsvarende økning i bruk av legevakt. Dette tyder på at vi ikke er blitt mer syke, men at det er en del overforbruk av fastlegetjenester. 

Ressursene må brukes effektivt

Egenandelene er i dag beskjedne og utgjør en svært liten del av produksjonskostnadene i helsetjenesten. Dette medfører en lav kostnadsbevissthet i befolkningen. Det er ikke økonomiske insentiver til å begrense etterspørselen, som igjen fører til at noen av oss, som stort sett er helt friske, har flere konsultasjoner hos fastlegen enn det som er nødvendig.

Noe økte egenandeler for folk flest, vil trolig minske unødvendige henvendelser og sørge for at vi i større grad bare går til legen når det er nødvendig. Det vil bidra til at en viss type pasienter verdsetter timen mer, forbereder seg bedre og er mer opptatt av å overholde timen. Dette vil i sin tur frigjøre økonomiske ressurser og lette arbeidsbyrden for helsepersonell.

Det viktigste med helsevesenet er at det er tilgjengelig for alle. Om helsevesenet skal være tilgjengelig for alle, må ressurser brukes effektivt. Økt behovsprøving for egenandeler kan være et tiltak for mer effektiv bruk av ressurser i helsevesenet. 

Innlegget er publisert i Altinget 26.1.24.

Relatert

Mathilde FastingHege Moen

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Eirik Løkke

Kutt i sykelønn er overmodent 

Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ

Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Hege MoenMathilde Fasting

Målrettet støtte

Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?

VelferdsstatenVelferdstjenester

Mathilde FastingHege Moen

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.

VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft