Økonomisk politikk

Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.

Vi bør frykte Stortinget mer enn vi frykter Stoltenberg. Politikerne må holde godt på pengepungen og la pengepolitikken virke.

Kraftsystemer er komplekse greier. Det tåler ikke lite gjennomtenkte løsninger.

Nå kan vi stå ved et vendepunkt, som fører til at folk igjen blir mer opptatt av egen økonomi. Da blir de antagelig også mer opptatt av hva skattepengene brukes til og om de brukes fornuftig.

Professor Erling Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden i vannmagasinene bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked.

Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.

En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet, skriver Jon Nicolaisen.

Det er ikke dette kostbare og illusoriske skiftet norsk økonomi trenger nå, men snarere en revitalisert markedsøkonomi, som, utstyrt med de riktige rammebetingelsene, vil ta oss gjennom det grønne skiftet på en produktiv måte – til vårt felles beste.

Ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har Ap, i motsetning til Høyre, beholdt evnen til å prioritere. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Den borgerlige regjeringen har i de siste åtte årene stort sett forsvart seg med at de har bevilget mer penger enn den forrige regjeringen. Viljen til å argumentere for, eller forsvare, kutt i offentlige utgifter, er nærmest fraværende.

Solberg-regjeringen har lagt frem sitt siste statsbudsjett. Her er en kort oversikt over hvorfor dette kan skape trøbbel for Ap/Sp-regjeringen.

Det er gode grunner til å ha en ambisjon om å redusere veksten i de offentlige utgiftene.

Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten. Globalt er det ikke slik at fordelingen er blitt skjevere. Den er, tvert imot, blitt jevnere.

Når dette ikke fanges opp i Aftenpostens måling, er det fordi dette svaralternativet ikke er med i deres undersøkelse.

Optimisme er bra, men samfunnet bør helst bygges på realisme.

"Det siste vi trenger nå er en ny form for klimapolitisk merkantilisme som drives frem av overmodige politikere som ikke forstår sine egne kunnskapsillusjoner", skriver Lars Peder Nordbakken.

Er man bekymret for utviklingen der offentlig sektor fortrenger privat sektor, er det få eller ingen partier som fortjener ens fulle tillit. Men det er likevel forskjeller mellom blokkene. Økte offentlige utgifter og økte skatter hjelper i hvert fall ikke.

Det er store utfordringer knyttet til både klima, natur og dyreliv. Kanskje vil det kreves tiltak som av mange vil oppleves som radikale. Men vi må for all del ikke betrakte økonomisk vekst som en fiende i denne kampen.

Det er store utfordringer knyttet til både klima, natur og dyreliv. Kanskje vil det kreves tiltak som av mange vil oppleves som radikale. Men vi må for all del ikke betrakte økonomisk vekst som en fiende i denne kampen.

Det er greit at vi er uenige i sak, men å klippe i setninger for å få et sitat til å stemme med egne politikkholdninger, er direkte uredelig.

"Ved å påstå at vi må bremse den økonomiske veksten for å redusere klimautslippene går Berg i den kjente fellen som er å blande korrelasjon og kausalitet."

Skatt er for mange en usynlig utgift som materialiserer seg i synlige offentlige goder. Dette kan gi staten for stor makt over individene, skriver Gard Løken Frøvoll

Det er stor avstand mellom Norges og USAs måter å organisere samfunnet på. Norge har en langt mer velfungerende markedsøkonomi og mye mindre polarisering og økonomisk ulikhet enn USA, skriver Kristin Clemet og Steinar Juel.

Norge har den største offentlige sektoren i OECD, og vi ligger helt i toppskiktet når det gjelder offentlig eierskap. Det private eierskapet synker, mens utlendingene eier mer. Sysselsettingen i offentlig sektor vokser, mens det nå er 200.000 arbeidsledige i privat sektor. I denne situasjonen vil venstresiden skattlegge privat sektor mer, samtidig som staten skal subsidiere mer og eie mer. Er ikke det en veldig pussig politisk prioritering?

The aim of the webinar is to cast light upon and explore the relevant trends, opportunities, challenges and critical success factors for the future competitiveness and sustainability of the Nordic model.

I lederen i Avisa Nordland 26. april tas det til orde for mer statlig eierskap. Om det vil fungere er høyst usikkert. Vi har lyktes med mye i norsk økonomi til nå. Det har mange forklaringer, men en vesentlig årsak er en god arbeidsdeling mellom politikk og gode rammebetingelser på den ene siden, og et omstillingsdyktig næringsliv med åpen markedskonkurranse på den andre.

Det ville være mer kritikkverdig dersom ingen minnet om de enorme feilgrepene som tidligere har vært gjort. Historiske erfaringer er en del av den akkumulerte kunnskapen vi har, og den er viktig å ha med når nye beslutninger skal tas.

Reaksjonene på forslaget om en superliga for europeiske topplag, som i skrivende stund ser ut til å rakne, er interessante og kan kanskje si noe om markedsøkonomi, ulikhet og grådighet også i videre forstand.

Alle partier vil satse på det grønne skiftet nå, og staten vil ha en viktig rolle å spille. Men det er forskjell på å ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og å satse på staten som eier.

Det er ingen ting i dag som gjør at disse begrunnelsene for Oljefondet og handlingsregelen er svekket. Heller tvert imot.

Den interessante diskusjonen starter først etter at mer trivielle spørsmål om ære og eierskap til store samfunnsoppgaver og politiske visjoner er lagt til side.