Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Oslo, istockphoto.com
Økonomisk politikk

Stagflasjon i pandemiens tid

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg.
Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Jon Nicolaisen

Publisert: 7. januar 2022

Verden går gjennom en periode med stadig nye utbrudd av pandemi, avbrutt av rask gjeninnhenting, flaskehalser i verdikjedene og tegn til svikt i tilgangen på energi og andre ressurser. Under gjenåpningen i andre halvdel av 2020 lå fraktprisene to – tre  ganger over nivået før pandemien, og leveringstider hadde økt med mer enn 50 prosent. Høy energibruk og mer ustabil energiforsyning har gitt rekordhøye energipriser, og det har vært knapphet på arbeidskraft i mange vestlige land. Dette kommer til å skje igjen. Når gjeninnhentingen er over, sitter vi igjen med lav vekst og inflasjon.

Kombinasjonen av stagnasjon i realøkonomien og inflasjon har et navn. Vi kaller det stagflasjon.

Pandemien har gitt et skift i etterspørselen fra (noen) tjenester – som reiseliv, kollektivtransport, kultur og hoteller – til varer. Samtidig begrenser pandemien produksjonsmulighetene. Det bidrar til stress i verdikjedene. Sårbare verdikjeder, handelshindre og energiknapphet har varige virkninger på økonomiens evne til å levere varer og tjenester rimelig til forbrukerne.

Det kan se ut til at vi må lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Nye varianter av viruset  vil antakelig oppstå med ujevne mellomrom, i hvert fall så lenge Afrikas befolkning ikke er vaksinert. Det gir lavere vekstkraft. Bedriftseiere nøler med å investere i en usikker verden. Arbeidskraft som tidligere reiste fritt over landegrensene, holder seg hjemme. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg, både som en følge av forstyrrelser i leveransekjedene og fordi særlig Europa vrir energibruken bort fra fossile brensler mot ustabile kilder som vind og sol.

For å holde hjulene i gang under pandemien, har den økonomiske politikken vært ekstremt ekspansiv i mange land. Det har gitt en kraftig vekst i befolkningens pengebeholdninger og i etterspørselen fra husholdningene, samtidig som det er vareknapphet og mangel på arbeidskraft. Resultatet er kraftig vekst i priser og – etter hvert – lønninger, særlig i USA. Veksten i amerikanske konsumpriser er oppe i nesten 7 prosent i året.

Den amerikanske sentralbanken står i et dilemma. Den vil avvikle sine krisetiltak snart, trolig i løpet av vinteren. Deretter skal rentene i USA opp, mest sannsynlig og etter hvert tilbake til et normalnivå på rundt 2 prosent. Men i mellomtiden virker både pengepolitikken og finanspolitikken fortsatt ekspansivt. Det vil gi ytterligere inflasjonspress. I verste fall kan inflasjonen fortsette å øke, samtidig som pandemien og kapasitetsskranker stopper veksten. Hvis inflasjonen først biter seg fast, kan den amerikanske sentralbanken bli nødt til å øke rentene mer og lenger, selv om veksten er lav.  Det vil føre amerikansk økonomi inn i en lavkonjunktur og økende arbeidsledighet. Strammer sentralbanken inn for lite, vil inflasjonen vare ved, uten at veksten tiltar. Det vil på sikt gjøre dilemmaet verre. Stagflasjonen lurer rundt hjørnet.

Også i Norge har inflasjonen tiltatt, økonomien har vært nær full kapasitetsutnytting, og renten er på vei opp. Tiltakene som holder hjulene i gang under pandemien, gir folk penger mellom hendene som de ønsker å bruke når samfunnet åpner opp, slik vi så i fjor høst. Samtidig må vi være forberedt på at vi raskt når kapasitetsgrensen igjen, og på nye runder med knapphet på energi, råvarer og arbeidskraft. Når pengebruken øker uten at det er noe mer å bruke pengene på, går prisene opp.

Det er Norges Bank som har ansvaret for å holde inflasjonen i sjakk. Det må banken gjøre ved å heve renten når det er nødvendig. Det er bedre for alle at renten heves gradvis, tidlig og nok enn at det skjer med kraftige hopp senere. I motsetning til den utviklingen vi ser andre steder, kan vi håpe at renteøkningene i Norge kommer tidsnok til å hindre at inflasjonen får feste. Men det er langt fra gitt. Skulle lønns- og prisveksten virkelig ta av, må rentene øke mer enn ventet. Da kan vi få stagflasjon også i Norge.

Budsjettpolitikken spiller en viktig rolle. Så omfattende støttetiltak som de som nå er gjennomført flere ganger, har betydelige virkninger på disponible inntekter også etter at de er avsluttet. I tillegg kan de være krevende å stanse i tide. Hvis den økonomiske politikken forblir ekspansiv i en økonomi som er nær full kapasitetsutnytting, øker presset på pris- og lønnsveksten. Det vil gi mer belastning på pengepolitikken.

Også norske myndigheter må finne en balanse. Jo større offentlig pengebruk, desto mer må Norges Bank heve renten for å stagge inflasjonen – alt annet likt. Jeg misunner ikke dem som nå må prioritere mellom ulike viktige formål som finansieres over statsbudsjettet. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Innlegget var publisert i DN 4. januar 2022.

Jon Nicolaisen

De unge må i arbeid

En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet, skriver Jon Nicolaisen.
ArbeidslivØkonomisk politikkArbeid og sysselsetting
Kristin ClemetJon Nicolaisen

Renten og de rikeste

Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten. Globalt er det ikke slik at fordelingen er blitt skjevere. Den er, tvert imot, blitt jevnere.
PengepolitikkØkonomiUlikhet
arbeid unge
Jon Nicolaisen

De unge må i arbeid

Noen av våre yngste arbeidstakere står i fare for å bli satt varig utenfor arbeidslivet. Det vil i så fall ha alvorlige konsekvenser, både for dem det gjelder og for samfunnet. I dette notatet drøftes hvilke tiltak som kan settes inn for å møte denne utfordringen.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Steinar Juel

Pengepolitikken er i praksis oppbrukt

I dag er det ingen som har ansvaret for om miksen av pengepolitikk og finanspolitikk er hensiktsmessig, om en for eksempel lener seg for mye på pengepolitikken slik at den langsiktige likevektsrenten faller og produktivitetsveksten svekkes.
Økonomisk politikkPengepolitikkOffentlige utgifterØkonomi
Haakon RiekelesMathilde Fasting

Hvilket statsbudsjett kreves for å løse klimakrisen?

I dagens episode diskuterer samfunnsøkonom i Civita, Haakon Riekeles, hvordan statsbudsjettet må innrettes dersom Norge skal bidra til å nå målet om begrense den globale oppvarmingen med 1,5 grader.
Økonomisk politikkØkonomiKlima og miljøFinanspolitikk
Steinar Juel

Ikke stikk hull på Oljefondet!

Det er ingen ting i dag som gjør at disse begrunnelsene for Oljefondet og handlingsregelen er svekket. Heller tvert imot.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk
Publisert: 10. februar 2022
Inflasjon Oljepengebruken Økonomisk politikk Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø
Kristin Clemet

Har Arbeiderpartiet lav tillit fordi partiet har dårlige målinger?

Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Strømkabler, fjellet, Rauland
Mats Kirkebirkeland

Risiko i Statkraft

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo