Norge produserer så mye olje og laks at vi kunne delt det ut gratis til befolkningen. I stedet eksporteres varene til markedspris. Fordi vi tjener på det. Ved å eksportere mest mulig laks og olje til høye internasjonale markedspriser, får vi et økonomisk overskudd som kan brukes til å importere andre varer, som vi har dårligere forutsetninger for å produsere selv. Det holder å ta en titt på oljefondet (i skrivende stund er det verdt over 12 400 milliarder kroner), så forstår man at handel med utlandet kan være en god idé, selv om det betyr at nordmenn må betale omtrent like mye som andre land ved bensinpumpa eller i fiskedisken.
Slik er det også med strøm. Men i motsetning til fisk og olje, er vi ikke vant til å utnytte de høye internasjonale prisene. Vi har i stedet solgt strømmen billig til befolkningen og industrien. De senere årene har vi fått flere kraftkabler til utlandet, og flere sammenfallende faktorer har ført til rekordhøye priser både i Norge og Europa. Dette merkes på strømregningen. Kablene mellom land gjør prisene likere, og dermed øker i snitt våre strømpriser, selv om de i perioder vil være svært lave på grunn av stort kraftoverskudd av væravhengig og uregulerbar europeisk kraft. Dess flere kabler, dess friere flyter strømmen, og dess likere blir prisene i det aktuelle handelsområdet.
De høye prisene har ført til rekordhøye strømregninger for vanlige folk. Samtidig går kraftprodusentene, som hovedsakelig eies av staten, fylker og kommuner, samt statseide Statnett, med solide overskudd. Denne skjevheten mellom staten og husholdningene rettes delvis opp av regjeringen nye støttepakke, som består i at staten skal subsidiere husholdningenes strømregning når strømmen blir dyr. Strømpakken har sine styrker og svakheter. Den kanskje største svakheten er at prissignalet for begrensning av etterspørsel svekkes ved relativt høye priser. Man kan også trekke frem at de som allerede bruker mye strøm, som har en tett sammenheng med høy inntekt, vil få de største subsidiene fra denne pakken. Pakkens styrker er at den raskt kan iverksettes, og treffer de områdene der strømprisen er høy, og ikke alle andre steder.
Det viktigste med pakken er nok likevel at den kan skape ro rundt et system som fungerer godt. Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.
Innlegget var publisert i Klassekampen 15. desember 2021.
les også
Karbonavgifter folk kan akseptere
Grønne avgifter vanlige folk kan godta
Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
Skatt handler ikke bare om omfordeling
Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.