Økonomisk politikk

Lønnsstøtteordningen: Mikrotankegang i makropolitikken

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

Steinar Juel

Publisert: 9. januar 2022

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum hadde 4. januar en tankevekkende kronikk om lønnsstøtteordningens tilblivelse. Han peker på at slike ordninger har uheldige sider fordi arbeidskraften (og kapitalen) låses inne i noen eksisterende bedrifter. Det gjøres nå i en situasjon hvor mange andre bedrifter sliter med å få tak i nok arbeidskraft. Det er lett å være enig med Dørum i det uheldige ved å snekre sammen ganske omfattende ordninger som dette i full fart uten særlige konsekvensvurderinger.

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

Det bør ikke være et mål for den økonomiske politikken å hjelpe noen bedrifter til å holde på den arbeidskraften de har. Det er til ulempe for andre bedrifter og offentlige enheter som søker etter mer arbeidskraft. For landet bidrar det til høyere lønnsvekst og inflasjon.

Da Norge ble nedstengt våren 2020 var det gode argumenter for å etablere ordninger som gjorde at bedrifter ikke gikk unødvendig konkurs. Formålet var ikke å redde eierne, men å sikre at folk raskt kunne kom tilbake i jobb etter en kort nedstengning.

Etter snart to år er situasjonen annerledes. Tilgangen på arbeidskraft fra utlandet kan være varig redusert. Den kapasiteten det vil være marked for innen enkeltnæringer kan være lavere, høyere eller annerledes enn den var i 2019.

Derfor bør en nå slutte med mikrostyring ut fra en idé om at høsten 2019 er det som vil bli normalen fremover.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 7.1.2022.

mer om koronahåndteringen:

Jon Nicolaisen

Stagflasjon i pandemiens tid

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Økonomisk politikkNorsk politikkØkonomi og velferd

Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?

Politikk og samfunn

Steinar Juel

Dyp økonomisk krise – hvor er krisen?

Støtteordningene bør være helt avviklet når samfunnet åpner opp igjen, det vil si at de bør trappes ned noe i forkant. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje når konkursene sannsynligvis øker, og flere av de permitterte blir helt ledige, skriver Steinar Juel.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Relatert

Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?

EU og EØSNæringspolitikk

Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.

EU og EØSNæringspolitikk

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter