Økonomisk politikk

Lønnsstøtteordningen: Mikrotankegang i makropolitikken

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

Steinar Juel

Publisert: 9. januar 2022

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum hadde 4. januar en tankevekkende kronikk om lønnsstøtteordningens tilblivelse. Han peker på at slike ordninger har uheldige sider fordi arbeidskraften (og kapitalen) låses inne i noen eksisterende bedrifter. Det gjøres nå i en situasjon hvor mange andre bedrifter sliter med å få tak i nok arbeidskraft. Det er lett å være enig med Dørum i det uheldige ved å snekre sammen ganske omfattende ordninger som dette i full fart uten særlige konsekvensvurderinger.

Vedtaket av lønnsstøtteordningen er et eksempel på hvordan mikromanagement i den økonomiske politikken gjør at en mister totaliteten av syne.

Det bør ikke være et mål for den økonomiske politikken å hjelpe noen bedrifter til å holde på den arbeidskraften de har. Det er til ulempe for andre bedrifter og offentlige enheter som søker etter mer arbeidskraft. For landet bidrar det til høyere lønnsvekst og inflasjon.

Da Norge ble nedstengt våren 2020 var det gode argumenter for å etablere ordninger som gjorde at bedrifter ikke gikk unødvendig konkurs. Formålet var ikke å redde eierne, men å sikre at folk raskt kunne kom tilbake i jobb etter en kort nedstengning.

Etter snart to år er situasjonen annerledes. Tilgangen på arbeidskraft fra utlandet kan være varig redusert. Den kapasiteten det vil være marked for innen enkeltnæringer kan være lavere, høyere eller annerledes enn den var i 2019.

Derfor bør en nå slutte med mikrostyring ut fra en idé om at høsten 2019 er det som vil bli normalen fremover.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 7.1.2022.

mer om koronahåndteringen:

Jon Nicolaisen

Stagflasjon i pandemiens tid

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Økonomisk politikkNorsk politikkØkonomi og velferd

Kristin Clemet

Hjem til jul

Hva er det som driver debatten i en retning som gjør at hjemmene fremstilles som et så farlig sted?

Politikk og samfunn

Steinar Juel

Dyp økonomisk krise – hvor er krisen?

Støtteordningene bør være helt avviklet når samfunnet åpner opp igjen, det vil si at de bør trappes ned noe i forkant. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje når konkursene sannsynligvis øker, og flere av de permitterte blir helt ledige, skriver Steinar Juel.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.

Innvandring og integrering

Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.

Formuesskatt

Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 

EU og EØS

Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.

EU og EØS

Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.

EU og EØSNæringspolitikk