Økonomi

Rødt og Frp ønsker en makspris på strøm. Det kan gi oss en strømkrise.

Kraftsystemer er komplekse greier. Det tåler ikke lite gjennomtenkte løsninger.

Publisert: 7. februar 2022

Vannmagasinene våre har denne uken en fyllingsgrad på 48,9 prosent mot 67 prosent på samme tidspunkt i fjor. Det er det laveste nivået siden 2011, da det falt helt ned til 18 prosent på våren.

Hvis vi i 2011 hadde hatt en makspris på strøm på 50 øre, slik som Frp ønsker, eller 35 øre, slik som Rødt ønsker, kan det godt hende at Statnett måtte igangsatt strømrasjonering.

Strøm er ingen ubegrenset vare

Strøm er nemlig ikke en ubegrenset vare, selv om mange skulle ønske at det var det akkurat nå. Strøm må produseres, og det krever innsatsfaktorer som vind, sol, vann, kull og gass. Når det er lite av disse innsatsfaktorene tilgjengelig, altså at det blåser eller regner lite, eller at prisen på fossile brensler går opp, så blir strømmen dyrere.

Strømprisene (og priser generelt) er et signal til oss forbrukere om hvor mye som er tilgjengelig i markedet. Er prisene lave, så har vi mye. Er prisene høye, så har vi lite.

Rødt og Frp ønsker til dels å fjerne dette viktige prissignalet, som sier noe om hvor mye strøm som er tilgjengelig der ute. Resultatet er ikke at det blir mer strøm tilgjengelig (de kan jo ikke trylle), men at forbrukerne ikke aner når vi holder på å tømme vannmagasinene.

Når strømprisen ikke skal over et visst nivå, helt uavhengig av hvor lite vann det er i magasinene, helt uavhengig av om det betyr at vi må importere dyr og forurensende gasskraft fra kontinentet, så får det konsekvenser for forsyningssikkerheten.

Retorikk fyller ikke opp vannmagsinene

Når Rødt og Frp i kor roper «vi har ingen strømkrise, vi har en strømpriskrise», så har de jo på mange måter rett i det. Prisene har vært altfor høye, og regjeringen har valgt å kompensere på lite målrettede måter. Men dersom vi gjør slik som Rødt og Frp vil, nemlig å sette en makspris på strøm og strupe kraftutvekslingen med andre land, så vil det faktisk gi oss en strømkrise.

Selv om tiltakene uten tvil høres forlokkende ut, og gjør Rødt og Frp svært populære blant de mange som med rette er frustrert over høye strømpriser, så har de et grunnleggende problem: Retorikk fyller ikke opp vannmagasinene.

I de fleste utfall mot de høye strømprisene mangler dette perspektivet på knapphet. Man kan gjerne diskutere hvordan vi skal hindre like høye strømpriser i fremtiden, men det blir for lettvint å ta tilgangen på kraftproduksjon ut av ligningen.

Strømnett i ubalanse

Kraftmarkedet og strømnettet må alltid være i balanse for at det skal fungere. Det betyr at det alltid må produseres like mye strøm som det forbrukes. Hvis vi forteller folk at de skal bruke strøm som før, selv når det er lite strøm tilgjengelig, så kommer strømnettet i ubalanse.

Dette problemet kan selvsagt løses med å bygge ut store mengder med ny kraftproduksjon, men det er det ikke politisk eller folkelig aksept for. Da står man igjen med et energiregnskap som ikke går opp.

Kraftsystemer er komplekse greier. Som en finstemt klokke med mange tannhjul. Slike systemer tåler ikke lite gjennomtenkte løsninger. Da kan det bli mørkt. Bokstavelig talt.

Innlegget er publisert i Aftenposten 4.2.2022.