Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Pengepolitikk

Renten og de rikeste

Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten. Globalt er det ikke slik at fordelingen er blitt skjevere. Den er, tvert imot, blitt jevnere.

Kristin Clemet
Jon Nicolaisen

Publisert: 10. september 2021

Tiril Halvorsen har en kommentar i Agenda Magasin om lave renter og ulikhet. Kjerneargumentet synes å være at sparingen i verden er høy fordi det er for mange for rike mennesker. Konklusjonen er at renten er lav, fordi de rike er blitt rikere, i stedet for det motsatte (som er riktig): De rike er blitt rikere på lave renter.

Halvorsen skriver:

«Den viktigste forklaringen, som høyresiden overser, er at den høye sparingen er et resultat av at noen er så rike at de ikke klarer å bruke nok av pengene sine. Høyt luksusforbruk er ikke nok, og aksjer og kunst blir en enkel utvei “å bli kvitt pengene på”. Den høye spareraten blant verdens rike pumper opp prisene på aksjer og sender rentene i gulvet. Dette gjør de rike rikere, men tapper økonomien for penger.»

Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten.

Dette bygger i beste fall på en misforståelse.

Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten. De lave rentene er et globalt fenomen som Norge i stor grad importerer fra utlandet. Globalt er det ikke slik at fordelingen er blitt skjevere. Den er, tvert imot, blitt jevnere. Det er i fremvoksende land sparingen har økt, mens den har ligget ganske stabil i vår del av verden. Det illustreres godt i en figur i Working paper 2020-9 fra US Congress Budget Office (CBO). Figuren en gjengitt i Civita-notat nr. 4-2021, hvor de lave rentene drøftes.

Det er riktig at skjevere inntektsfordeling kan bidra til høyere sparing, men det kan på ingen måte forklare den enorme økningen i den finansielle sparingen som verden har sett siden årtusenskiftet. Det er heller ikke riktig, som Halvorsen påstår i artikkelen, at lavere renter bidrar til høyere formuer hovedsakelig på grunn av effekten på adferden til den enkelte.

Den aller viktigste mekanismen er at lavere renter, spesielt langsiktige renter, bidrar til at verdipapirer som aksjer og obligasjoner blir mer verdt (kursgevinster), fordi nåverdien av fremtidige inntektsstrømmer øker. Boligprisene øker av tilsvarende årsaker. En bolig blir mer verdt når kostnadene ved å eie den, i form av fremtidige renteutgifter, faller.

Det skal ikke så veldig mye innsikt i norsk økonomi til for å fatte at den økningen i boligformuer som følger av lavere renter er veldig mye større enn effekten på sparingen av skjevere inntektsfordeling. Det samme gjelder i stor grad for kursgevinstene i aksjemarkedet. Oppgangen i aksjemarkedene er også et globalt fenomen.

At lavere renter, globalt sett først og fremst langsiktige renter, fører til høyere formuer for de som har eiendeler i aksje- og boligmarkedet, og dermed skjevere formuesfordeling, er ikke en unnskyldning. Det er et faktum.

Innlegget var publisert i Agenda Magasin 8. september 2021.

Publisert: 14. desember 2021
Økonomiske forskjeller Renter
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lege helse
Aslak Versto Storsletten

Folk (flest) bør betale mer for fastlegetjenester

Om helsevesenet skal være tilgjengelig for alle må ressurser brukes effektivt.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
sosialistisk økonomi
Lars Peder Nordbakken

SVs nysosialistiske økonomi er rik på illusjoner og sosialt sprengstoff.

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.
Økonomisk politikkSosialisme og sosialdemokratiØkonomiØkonomiske systemer
arbeid resepsjon
Hege MoenMathilde Fasting

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
Strømnett og strømpriser
Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Offentlig eierskapNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo