Handel

Marked eller plandirektorat?

Professor Erling Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden i vannmagasinene bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked.

Steinar Juel

Publisert: 21. januar 2022

Erling Moxnes, professor i systemdynamikk, skisserte i en kronikk 15. januar fem tiltak for å reformere kraftmarkedet. Han mener det kun bør være én kraftleverandør, og at det bør innføres en ressursskatt som skal variere og gi incitamenter til å ha fulle vannmagasiner når vi trenger det mest.

Moxnes’ tre øvrige forslag dreier seg om utformingen av nettleie, kompensasjon ved høye priser og jevn betaling.

Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked. All erfaring tilsier at effektive markeder er langt mer bedre til å finne frem til optimale tilpasninger enn et sentralt planorgan.

Moxnes har ikke noe belegg for at hans sentrale modell vil gi «riktigere» fyllingsgrader enn markedssystemet vi nå har hatt i nær 30 år. Kraftverkene har i dag incentiver til å ha fulle magasiner i forkant av vinteren, fordi prisene da er høyest. Samtidig har de sterke incitamenter til å ikke ha fulle magasiner før høstregnet setter inn. Har de det, vil den nedbøren som da kommer ha null verdi, den må slippes ut.

Etter kraftig tilsig til magasinene om våren, er det normalt en effektiv tilpasning å redusere fyllingsgraden om sommeren, ved å eksportere kraft, slik at magasinene kan ta imot høstregnet.

Det er slike tilpasninger kraftprodusentene gjør hele tiden, men de handler under stor usikkerhet. Nedbøren kan variere mye fra år til år, det samme kan temperaturene. Treffsikre langtidsværvarsler er hovedproblem, noe Moxnes’ modell ikke på noen måte vil avhjelpe.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 18. januar 2022.

Mer om kraftmarkedet

Mathilde Fasting

Sondre Hansmark om kraftpriser, strømmarkeder og fornybar energi

Sondre Hansmark mener at det er bra med strømkabler og et internasjonalt marked for strøm. De høye strømprisene fører til at fornybar energi blir mer lønnsom.

IdeerKlima og miljø

Gard Løken Frøvoll

Kraft er en edel vare

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebok om kraft og karbonpriser.

HandelØkonomiKlima og miljø

Sondre Hansmark

Kraftig kortslutning, Marsdal

Magnus Marsdal synes å tro at man løser dagens strømkrise ved å skru klokken tilbake til en tid der kraften var styrt ineffektivt og planøkonomisk. Det er en kortslutning på så mange måter.

ØkonomiKlima og miljø

Sondre Hansmark

Frykt og avsky i kraftmarkedet

Marsdals drøm om drastisk lavere kraftpriser henger ikke sammen med norske klimamål. Løsningen er ikke å skrote et kraftmarked som gir lavere utslipp og forsyningssikkerhet, men det er å kompensere folk. Det gjøres ved å gi hjelp til de menneskene som sliter med strømregningen akkurat nå og å bygge ut mer fornybar energi.  

Klima og miljø

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Mats Kirkebirkeland

Skjev kraftgevinst

Både kostnadene og gevinsten av økte kraftpriser er svært skjeve. Dersom dagens kraftsystem skal være bærekraftig ved høyere priser, er denne skjevheten nødt til å bli mer rettferdig.

Offentlig eierskapØkonomi

Relatert

Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

IdeerForskning

Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?

Likestilling og feminismeNæringspolitikk

Steinar Juel

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.

ForskningØkonomi

Kristin Clemet

Feil på feil om friskoler

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning